AP’s landsmøte til helga

Og vi gleder oss! AuF-leder Martin Henriksen lover oss en heftig skoledebatt med mange kampklare aufere. Spesielt gledelig synes jeg derfor det er at Høyre kommer best ut på nye meningsmålinger angående tillit til skolepolitikk. I en debatt i politisk kvarter i dag tidlig forteller Henriksen oss om hvor negativt det er å differansiere og nivåinndele undervisningen. Da er spørsmålet om det motsatte fungerer så utrolig mye bedre – for det er APs enhetsskole (den berømte “kværna” jeg har skrevet om under her) som gjennom mange tiår har ført elevene gjennom et system som behandler alle likt og ikke tar stilling til at vi har forskjellige evner og behov, som igjen har resultert i at norske elevers kunnskap scorer lavt på internasjonale undersøkelser og at 1 av 5 norske elever går ut av vgs uten å kunne lese og skrive skikkelig. Unge Høyres leder Henrik Aasheim synes jeg hadde den rette oppskriften på en god skole i dagens debatt – mer kunnskap og mindre frukt. Det burde egentlig ikke komme som et sjokk på sosialistene.

Det blir også spennende å se hva AP kommer til å vedta av skolepolitikk på sitt landsmøte med tanke på at SP og SV har tatt hver sin retning. SP vedtok en mer ikke-sosialistisk form for retning i skolepolitikken mens på SV sitt landsmøte vedtok de bare stat, stat og atter stat – alle former for andre alternativer enn den offentlige skolen skal  legges ned, kald skolemat skal prioriteres med lengere skoledager. Jeg tror ikke lengre skoledager er løsningen for norsk skole – det er hva vi fyller de med innholdsmessig. Skal vi være realistiske og forholde oss til vår egen natur, er det ikke riktig å oppholde elevene lengst mulig på skolen -  det finnes også en grense mellom hvor mye staten skal stå for oppdragelsen av norske barn i tillegg. Effektivitet i undervisningen og mindre timer er løsningen skal vi tro Finland rett.

På borgerlig side er vi i allefall enig når det gjelder skolepolitikk – og er en koalisjonsregjering enig ser vi naturlig nok mer tiltak og handling. Dagens regjeringspartier bestående av AP, SV og SP spriker mer og mer på forskjellige områder, og danner ikke et godt nok grunnlag for å fortsette. Bare se på Soria Moria lovnadene og kryss av for hvilke tiltak som faktisk ER gjennomført.

All in all we’re just another brick in the wall…

Da snakker jeg selvsagt om den forferdelige enhetsskolen som i mine ville fantasier minner meg om en kjøttkvern som maltrakterer unger gjennom et ensrettet system. (ja, jeg har sett slutten på Pink Floyds klassisker)

SVs siste hårreisende forslag går altså ut på å avskaffe alle alternativer til den offentlige skolen. Halvorsen og Solhjell vil nå fjerne religiøse friskoler, og privatskoler som Steinerskolen og Montesorriskolen. Et pedagogisk mangfold er altså ikke viktig, fordi i SVs verden er alle prikk like og har nøyaktig de samme behovene og nøyaktig de samme ressursene å gå ut ifra. Dette er så provoserende at jeg våger å si at SV er med på å ødelegge det lille , men viktige norske pedagogiske mangfoldet vi har i tillegg til at vi ser tendenser til maktkåthet og ugjennomtenkte latterlige planer. Poenget er at man i SV går ut ifra en gjennomsnittselev som ikke finnes, og legger opp til en kollektiv, offentlig undervisning hvor man tilogmed ønsker å fjerne karakterer og eksamen (SU’s hjemmeside). Mennesker med andre oppfatninger enn det den offentlige skolen baserer sitt system på, kan faktisk ikke få mulighet til å velge andre alternativer hvis SV mener det de vedtok på sitt landsmøte alvorlig.

- Når Kristin Halvorsen vil forby religiøse og pedagogiske alternativer til den offentlige skolen, erkjenner hun at SV ikke tolererer de som er annerledes enn seg selv. De vil kjøre alle gjennom den samme kverna, og er ikke fornøyde før alle kommer ut helt like. – Henrik Aasheim, leder i Unge Høyre

Jeg har sikkert ved flere anledninger nevnt SVs (med Solhjell i spissen) bedrøvelige arbeid for å forbedre norsk skole i snart 4 år i posisjon, men jeg må nevne det igjen: det eneste de gjør er å forby, samt skape forskjeller ved å ikke subsidiere elever som går på friskole fordi de ønsker en annen alternativ undervisning. De få friskolene vi faktisk har her til lands representerer viktige alternativer til det statlige skolesystemet – og de forelde, elever og lærere som ønsker andre former for pedagogiske alternativer burde få lov å velge det i tillegg til at det må være kostnadsfritt akkurat som for den offentlige skolen.

Dagens anti-SV budskap er altså at ingen er like, og vi fortjener et mangfoldig tilbud i skolen slik at alle kan finne seg tilrette.

Det rødgrønne dynastiet er på kollisjonskurs

Et halvt år før valget ser vi at de rødgrønne allerede er på kollisjonskurs og det etter SVs landsmøtevedtak om heldagsskole. Senterpartiet er altså imot forslaget om heldagsskole, og ønsker ikke å gå til valg på det slik AP og SV tydeligvis vil. Dette må være en dårlig start på en valgkamp de tre rødgrønne bastionene ønsker å vinne sammen. Når utdanningsminister Bård Vegard Solhjell sier til NRK nyhetene at dette blir en av de viktigste valgkampsakene , mens SP-leder Liv Signe Navarsete sier det stikk motsatte forvirrer dette velgerne.

Heldagsskole går ut på en obligatorisk ordning hvor utvidet timetall med en mer pedagogisk hverdag for barna, skal bidra til å forbedre elevenes prestasjoner, skal vi tro Solhjells visjon. En utvidet skoledag med en forbedret skolefritidsordning skal Solhjell bruke 8 mrd. kroner på. Da er spørsmålet – hva får vi igjen for pengene? Er det realistisk å tro at jo lenger elevene rent fysisk oppholder seg på skolen, jo bedre presterer de i fagene? Da må det isåfall stilles høye krav til hva de nye ekstra timene skal gå til. Men igjen, skal dette i tillegg være obligatorisk? Det synes ikke jeg, og skal det være valgfritt kan man heller ikke fylle de ekstra timene med faglig innhold da de som ikke er med på heldagsskolen ikke får ta del i det faglige.

Grunnen til at jeg ikke ønsker at dette skal være obligatorisk er at jeg er enig med Navarsete i det hun sier om at staten ikke skal ta på seg ansvaret om å oppdra barna våre. En heldagsskole vil ha mye innvirkning på barnas oppdragelse og oppvekst, og som alle andre blir også barn slitne etter en såpass full skoledag. Heldagsskolen minner meg desverre mer og mer om et slags kollektivbasert ansvar staten skal ta på seg for å sikre verdiskapning i arbeidslivet fremfor å sikre barnas kunnskap og utvikling.

I Finland, som på mange måter er et ideal å følge når det gjelder skolepolitikk, gjør man det stikk motsatte: der er antall daglige timer færre enn i Norge, i tillegg til at man starter et år senere på barneskolen, mens lekser blir gitt fra dag til dag. Blir løsningen på Norges problemer å gjøre det motsatte? Ikke vet jeg. Det jeg er redd for er at mange elever kan føle det slik at skolen er et slags fengsel du ikke kommer ut av før klokken 16 – noe jeg vil tro kan skape dårlige holdninger blant flere elever. Derfor mener jeg ikke lengere skoledager er løsningen, og jeg synes vi bør stille større krav til Solhjell om hvordan han ser for seg denne heldagsskolen skal fungere, og resultatene av den.

Solhjell vil legge ned kunst, musikk og håndtverksfaget!

…og bytte det ut med et abstrakt fag som han skal kalle “kreativitet” som visstnok skal favne flere nye fagområder blant annet dans, drama og design. Da er spørsmålet hvem som har kompetansen til å undervise i alle disse nye fagene, og hva vil skje med kvaliteten i musikk, kunst og håndtverksfaget? Dette er jeg redd kommer til å igangsette en slags utvanningsprosess av de opprinnelige kreative kjernefagene som absolutt er viktige fag i grunnskolen. Kunnskapsminister Solhjell har høstet mye kritikk fra lærere innenfor estetiske og kreative fag som ikke forstår hvordan skolen skal ha mulighet til å dekke alle disse områdene med kompetente lærere. Musikkfaget og kunst og håndverkfaget er allerede to vidt forskjellige fag som krever to vidt forskjellige kompetanser. Det samme gjelder også dans og drama som krever spesialkompetanse. Det blir det samme som å slå sammen norsk og tysk – med andre ord et svært kostbart og tidkrevende forslag hvis målet skal være å opprettholde en viss minimumskvalitet i undervisningen.

For å være ærlig så synes jeg det burde være av prioritet å styrke undervisningen i norsk, engelsk og mattematikk i grunnskolen fremfor å tilføre undervisningen x antall nye kunstfag. Det er ikke fordi jeg stiller meg negativ til denne form for fag. – selv går jeg jo danselinje og har hatt både musikk og drama gjennom vgs – Estetiske fag er svært viktig og stimulerende for elevene både i grunnskolen og på vgs for de som velger det. Men disse fagene må kvalitetssikres, og ikke pulveriseres utover i et merkelig fag ved navn “kreativitet”. Jeg synes det er et dårlig forslag fra Solhjell. Han er en dårlig utdanningsminister som ikke har tatt problemene om kunnskap i skolen på alvor.

Inaktiv? jeg?

Nå sitter jeg på skolen – eller det vil si står ved et bord for å skrive en liten ydmykende notis om mitt fravær fra bloggverdenen denne uken. Skal ikke være så drøy at jeg skal beklage til “alle” mine lesere – men er vel kanskje et par av dere som lurer på hvor mine politiske småligheter har tatt veien denne uken. Saken er at jeg har dansesæremneuke – noe som vil si at jeg skal koreografere ferdig min egen dans og lære omlag 10 danser til. Praktisk talt bor jeg på skolen nå og har ikke særlig overskudd til å skrive politikk. Jeg har med andre ord ingen norsktimer på skolen å ta av. Imens kan du lese noen av de andre bloggene jeg har linket til på siden! Ha en flott uke – selv skal jeg svette og slite, men det er bare gøy. Jeg kommer sterkere tilbake neste uke! Kom gjerne og se forestilling i Stangehallens dansesal på fredag og søndag kl. 18.00 og 17.00 http://www.facebook.com/home.php?#/event.php?eid=47259967612&ref=ts

Ultralyd 11-12 uke?

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å kommentere denne saken fordi jeg ser argumentene til begge parter såpass godt at jeg egentlig ikke klarer å ta et standpunkt selv. AP med Jan Bøhler i spissen ønsker at gravide nå skal få 2 ultralyder finansiert gjennom statsbudsjettet, en som vanlig i 18 uke, og enda en i 11-12 uke. Dette for at gravide tidligere oppdager eventuelle alvorlige feil ved fosteret, unngår dødsfødsler og vanskelige senaborter. Dessuten gjør ny fostermedisin at man kan redde fosteret hvis det har alvorlige sykdommer og syndromer under graviditeten.

Grunnen til at dette nå skal tas opp i Stortinget er den enorme økningen i antall gravide som benytter seg av private tilbud når det gjelder tidlig ultralyd. Bøhler vil at dette skal være gratis for alle. Høyres helsepolitiske talsmann Inge Lønning mener dette vil føre til et sorteringssamfunn , og prislappen på det hele er for høy til at staten burde prioritere dette når allerede en gratis ultralyd er prioritert. Det siste argumentet er jeg forsåvidt helt enig i – hvis folk ønsker å vite om fosterets tilstand tidlig er dette noe man selv burde finansiere, selv om jeg ser viktigheten i det Bøhler snakker om. Allikevel burde ikke 150 millioner kroner av statsbudsjettet gå til å finansiere dette da det er så mange andre problemer i helsevesenet. Uansett er det viktig at folk får mest mulig kontroll over sitt eget svangerskap hvor man ikke blir pålagt hverken det ene eller det andre – det er også grenser for hvor mye staten skal blande seg inn, og foreløpig synes jeg vi skal holde oss til den ene ultralyden og eventuellt ta regningen selv for å ta en til.

Noen fakta om saken:

I følge Helsedirektoratet koster dagens ultralydundersøkelse totalt 70 millioner kroner. Det beløpet dekker undersøkelsen i uke 18 for de ca 60 000 kvinnene som blir gravide hvert år.

Status akkurat nå er at arbeiderpartiet har fått med seg regjeringen og bedt nasjonalt råd for fødselsomsorgen om å komme med en vurdering av muligheten for å innføre en ekstra ultralydundersøkelse.

Politisk reklame på TV?

Her kan du se Høyres nye reklamefilm om regjeringens privatisering av helsesystemet. 35 000 nye mennesker står i helsekø etter at den nye regjeringen kom til makten – og alt på grunn av at de av ideologiske grunner nekter å betale for at folk skal kunne få benytte seg av private løsninger. I dagens rød-grønne samfunn er det altså lommeboka som avgjør om du kan bli operert innen et par uker eller må vente i offentlig helsekø i flere måneder. Mens Høyre var i regjering gikk helsekøene NED med 85 000 – tilfeldig? Nok et Soria-Mora valgløfte er brutt..

Litt av en vinkling i Hamar Arbeiderblad!

For oss som leser Hamar Arbeiderblad er det ikke ukjent at denne avisen har en tendens til å vri og vende på ting – det gjelder spesiellt dagens HA hvor vi ser en vanvittig “flott” karikatur av vår kjære Kristian T. Riise og en helside med pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark som uttaler seg om hvor uvitende Hedmark Unge Høyre er i forhold til saken vår om opptakskrav til ungdomsskolen. Her er et avsnitt i artikkelen jeg ønsker å kommentere:

[...] Riise forsikrer at både Hedmark Unge Høyre og Unge Høyre sentralt vil jobbe videre for å få en slutt på at elever som gjør det dårlig på barneskolen automatisk skal få begynne på ungdomsskolen. Derimot vil Unge Høyre innføre karakterer fra og med 5. klasse og krav om at elevene i 7. klasse må ha ståkarakter i alle fag for å komme inn på ungdomsskolen. Elever som ikke klarer dette skal få tilbud om leksehjelp og sommerskole. Om det ikke hjelper, må de gå 7. klasse om igjen. [avsnitt slutt]

Med en slik vinkling av saken er det ikke rart at denne karikaturen dukker opp på debattsidene:

Det som opprinnelig er ideèn til Hedmark Unge Høyre, er at vi for det første skal innføre karakterer fra 5. klasse. Grunnen er at vi skal begynne å stille krav tidlig, og her vil elevene erfare 3 år med et  karakterbasert skolesystem som vi ønsker skal bidra til motivasjon. Dagens barneskole  i Norge stiller lite krav i forhold til hvordan vi ser i for eksempel Tyskland og Frankrike, og generellt andre europeiske land. Norske barn seiler gjennom barneskolen og møter en helt annen tilværelse på ungdomsskolen hvor man får karakterer og større krav. Er det først da man skal begynne å yte? Det er nettopp på barneskolen det er viktig å lære seg det grunnleggende innenfor lesing, skriving og mattematikk – på ungdomsskolen går man skrittet videre, og det er her mange desverre detter av lasset. For ikke å snakke om på videregående. Ved å derfor stille krav og alvorliggjøre det faktum at man går på barneskolen for å lære og ikke bare leke, mener jeg vi kan løse gjennom å innføre karakterer fra 5. klasse.

Når det kommer til forslaget vårt om å innføre opptakskrav til ungdomsskolen har vi tenkt dette slik: Som jeg nevnte isted er det mange elever som automatisk detter av lasset og blir såkalte “tapere” når deres basiskunnskaper fra barneskolen ikke strekker til på ungdomsskolen, og denne dominoeffekten fortsetter videre i skillet mellom ungdomsskolen og videregående. Av hensyn til elever og lærere vil vi gjøre noen inngrep som skal sikre elevene denne basiskunnskapen istedenfor å skyve dem lenger inn i et system de ikke klarer å bli en del av. Og hvordan skal vi gjøre dette? Det er der vi mener at krav bør stilles – og helst tidlig mens barna fremdeles er åpne for å lære før de går på flere smeller. I artikkelen over fremstilles det slik at man skal ha ståkarakter i alle fag, og har man ikke det kommer man ikke inn på ungdomsskolen PUNKTUM. Det er ikke et slik system vi ser for oss, for da er det jo ikke rart folk går såpass hardt ut mot oss og sier vi vil ha en sorteringsskole. Slik pedagogikkprofessor Nordahl sier så er vi ikke eksperter på det pedagogiske området, men målet bør være å ha en ordning som for eksempel kunne være at mot slutten av 7. klasse vil elevene få en prøve som kartlegger enkle basiskunnskaper i lesing, skriving og enkel mattematikk. Denne testen vil avgjøre om man er klar for det som kommer videre på ungdomsskolen, og vil gjøre elevene oppmerksomme på at de tre siste barneskoleårene faktisk er viktige og ikke bare noe en kan seile gjennom i viten om at man kommer videre på ungdomsskolen uanset. Denne testen skal elevene altså begynne å forberede allerede i 5. klasse ved hjelp av karakterer, og med karakterer kan lærere også kartlegge og se hvordan de forskjellige elevene ligger an i forhold til den endelige basis-testen i 7 klasse. Skulle en elev ikke få godkjent/stå på denne testen vil den i løpet av en hel sommer ha mulighet til å ta testen om igjen flere ganger på sommerskole. Når det gjelder elever som sliter med lærevansker, dysleksi, ad/hd, konsentrasjonsvansker etcetera. vil man naturligvis tilrette legge for disse akkurat som man gjør i dag – det er ikke noe mål å skape tapere! Slik ser iallefall jeg for meg et system som faktisk kan fungere – og for å si det igjen, så vil hverken jeg, Kristian eller noen i Unge Høyre skape en skole for en elite og sile ut “taperne”. Vi ønsker endringer i skolen som skal være til det beste for elever og lærere, og få norsk skole på skinner igjen!

FrP sjokkerer meg…

…når det kommer til kultur. 1,4 milliarder vil FrP kutte i kulturbudsjettet og senere var det snakk om å kutte enda mer, for ifølge FrPs kulturpolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen skal ikke de som driver med kunst (billedkunstnere, forfattere, billedhuggere, komponister, kunstfotografer) motta støtte. Han vil altså kutte i stipend og garantiinntekt for kunstnere. Skulle dette få gjennomslag i Stortinget vil det også gå utover norsk filmproduksjon – alle filmene som vil komme på kino neste får statsstøtte. FrP ønsker å nedlegge Norsk Film AS og kutte 116 millioner av statens filmbevilgninger skal vi tro Klassekampen og Aftenposten rett.

«Dersom en kunstner vil leve av sine kunstneriske fremstillinger, bør vedkommende fremstille den kunst som er salgbar uten statlige støtteordninger.»

Når det gjelder Operaen i Bjørvika har FrP lenge uttrykt sin misnøye rundt det – et nytt og velfungerende operahus i et av verdens rikeste land er vel det siste vi trenger i følge dem. Tenk å mene noe så primitivt, i århundrer har dans, musikk og drama og annen kunst vært en viktig del av samfunnet, og alle større byer har en opera. Det samme gjelder Nationaltheateret som Jan Simonsen en gang ville gjøre om til et diskotek. FrP mener at “voksne, etablerte brukere av teater og opera må selv betale for de produkter de vil nyte” – det vil si 1600 kroner ekstra for å se for eksempel Brødrene Karamazov på Nationaltheateret. Selv er jeg verken voksen og etablert, og ville aldri som student i Oslo ha råd til å betale en slik sum. Opera, teater og ballett bør være noe alle kunne få med seg, og ikke bare ” voksne, etablerte brukere”. Selv om kanskje FrPs formannskap aldri har overveid en eller annen form for forestilling – isåfall gått i pausen ifølge Knudsen himself – så finnes det et mangfold av kulturbevisste mennesker i norge, både innenfor operamiljøet, mediemiljøet, drama, kunst og musikk-miljøet. Selv skal jeg se Svanesjøen og Don quixote i Bjørvika med klassen min og faren min, og jeg slipper og betale dyre dommer for det. Håper det vedvarer i det minste, opera er noe alle burde ha tilgang til.

Svar til Kjersti Lundgård

Gudene vet hvor lenge jeg har ventet for å få dette svaret på “velferdsstaten” på trykk i HA. Opprinnelig var det for langt men nå har jeg kortet litt ned på det her.

En liten oppklaring til Lundgård

I HA 31/01 stiller Kjerstin G. Lundgård meg mange viktige spørsmål rundt innlegget mitt om den norske velferdsstaten og fellesskapet. Egentlig skulle jeg vært enig i alt Lundgård skriver, fordi prinsippet om velferdsstaten er en fin tanke, og det er mye som har fungert godt, og fungerer enda. Men hvorfor er vi allikevel så uenige?

Mer skatt – mindre velferd

Staten tar som kjent på seg veldig mye ansvar i Norge. Dette ansvaret innebærer helse, eldreomsorg, skole og trygdeordninger, noe som med andre ord kalles velferd. Det jeg mener er kritikkverdig er alle disse skattepengene vi betaler inn i forhold til det vi får tilbake. Dagens regjering er verdens heldigste regjering som kom til dekket bord og har så mye penger å rutte med, og med alle disse lovnader fra Soria Moria erklæringen om at helsekøene skal ned, fattigdommen skal utryddes, eldreboliger skal bygges, full barnehagedekning, bedre skoler med varm-mat, økte bevilgninger til politiet etcetera – gjør dagens regjering til vinnere av NM i løftebrudd. Når helsekøene har økt med 35 000, arbeidsledigheten øker, norske elever presterer dårligere på skolen, ingen full barnehagedekning, ingen varm-mat i skolen, samt mikroskopiske bevilgninger til politiet – stiller jeg endelig et spørsmål også: hvor går alle de ekstra milliardene regjeringen får fra oss? Det vi hører er veldig mye snakk, men veldig lite handling. Med andre ord så blir man ikke frisk av å bare ta tempen.

Ideologi fremfor handling

Det jeg finner ekstremt provoserende er statens ideologiske prinsipp om å ikke benytte seg av private aktører. Skal du for eksempel opereres, skal staten finansiere det som den del av velferdsprinsippet, og det er bra – men da må du gjøre det gjennom det offentlige helsevesenet og risikere 7 måneders kø. Velger du å operere deg gjennom den private helsesektoren og vente omlag 2 uker på operasjonen må du ta regningen selv, noe som mange av oss rett og slett ikke er istand til. Hvorfor vil ikke staten finansiere dette, Lundgård? Ville ikke helsekøene gå ned istedenfor opp hvis vi fordeler ansvaret litt? Det er noe å bruke skattepenger på! Takket være denne politikken de rødgrønne fører er det nettopp lommeboken som avgjør hvorvidt en skal få behandling raskt eller ikke. Et annet eksempel er veiutbygging: i Norge er det hovedsaklig staten som bygger veier. Trygge, større veier er viktig for folks sikkerhet i trafikken og for miljøet for å unngå rushtrafikk og køer. I fjor økte antall drepte i trafikken med ti prosent og veiutbyggingen går sakte. Hvorfor? Fordi staten vil ikke kjøpe private tjenester og bygger derfor veiene i sakte tempo når alternativet kunne være å samarbeide med private og bygge fortere og bygge sikrere. Regjeringens prinsippfaste ideologi står tydeligvis mye sterkere enn å benytte seg av alternativer som kan være med på å løse problemene våre.

Lundgård svarer meg blant annet på at det ikke er noe problem å starte en bedrift i Norge. Jeg har aldri sagt at det ikke er mulig, men det er mye vanskeligere. 1 million mennesker i Norge er syselsatt i små eller mellomstore bedrifter – hittil i regjeringens periode fra 05 til i dag ser vi at bedriftene svekker sin konkuransseevne for hvert år som går. De enorme skatteøkningene er med på å svekke bedrifter og deres egentkapital. Dette bidrar ikke til å sikre norske arbeidsplasser – spesiellt ikke i disse krisetider. Og bare for å nevne krisepakken – staten tar penger av bedriften i form av skatter og avgifter, pakker dem inn i en såkalt krisepakke og leverer den tilbake. Er dette den nye valgkamptaktikken? Den burde være lett å gjennomskue. Stoltenberg tapper altså bedrifter for egentkapital samtidig som arbeidsplassene blir usikre.

Mindre skatt – mer velferd.

Ja det går ann, og det er bevist. Når Høyre satt i regjering tok vi i bruk hele samfunnet. Helsekøene gikk ned med 85 000. Høyre sørget også for 23,5 milliarder kroner i skattelette til bedrifter og enkeltpersoner. Dette bidro til at flere bedrifter ble startet, andre store og mellomstore bedrifter fikk utvide og ansette flere mennesker. Ergo flere skattebetalere og flere skatteinntekter til staten. Det er altså god sosialpolitikk å redusere skatter for alle! Det er en mye dårligere og dyrere løsning på alle måter at man først må betale inn skatt til fellesskapet og deretter få den utbetalt i forskjellige andre former for støtte. På grunn av høye skatter er det mange som velger å ikke jobbe og heller motta trygd. Det er helt feil, for i Norge skal det lønne seg å jobbe, og du skal få mest mulig igjen av lønna di. Når det gjelder finanskrisen igjen, skulle jeg ønsket regjeringen kunne handlet før. Krisepakken er for liten, og den omfatter ikke alle.