Valg 09 – også for oss unge!

Et spennende Stortingsvalg nærmer seg med stormskritt, og mange nordmenn skal avlegge sin stemme i valgurnene den 14.september i år. Hvert valg er det også en stor andel førstegangsvelgere, og generellt mange andre unge som skal stemme. Ofte får man kanskje inntrykk av at politikk og det som blir diskutert av stortingspolitikere kanskje ikke alltid angår eller intereserer akkurat deg? Men stemmeretten må brukes – for det er allikevel mye som angår oss unge velgere.

Skole og utdanning er en viktig del av livet til mange unge, og all slags form for skolegang er med på å danne grunnlaget for hvem du er og hva du skal bli og foreta deg i fremtiden. Noe alle vet er at ingen av oss er like når det kommer til akkurat dette – ingen av oss er like på noen måter. Desverre er skolesystemet vårt bygd opp på nettopp dette prinsippet om at alle er like. Det er noe vi kaller enhetsskolen som tar utgangspunkt i en gjennomsnittselev som ikke finnes. Det er en 13 år lang prosedyre som ikke tar hensyn til at mange ikke finner seg til rette, og gjør at vi må forholde oss til statistikk som forteller oss at 1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, samt at vi scorer dårlig på internasonale kunnskapstester. Er det fordi norske elever er dummere enn andre? Selvsagt ikke! Men det vi trenger er en rekke nye tiltak for å gjøre skolesystemet vårt bedre, og her mener vi i Høyre at vi har mange gode løsninger å komme med.

For å kunne løse et problem er det først og fremst viktig å kartlegge hvor dette problemet ligger. Gjennom nasjonale kunnskapsprøver vil vi kunne finne ut hva norske elever scorer godt  på, og hva de ikke scorer like godt på. Derifra har man et utgangspunkt å gå ut ifra før å løse et konkret problem. Dette har blitt utprøvd i noen osloskoler, og har tilsynelatende sett ut til å fungere godt. Man får faktisk gjort noe med det som blir ansett som å være et problem!

100 år er nok sier vi i Unge Høyre – og med det mener vi at det er på tide å innføre valgfritt sidemål. Nærmere 80% av norske elever som har bokmål som sitt hovedmål må lære nynorsk i tillegg, og vice versa. Vi mener dette er unødvendig. Det vi trenger å vite rundt historien om landsmålet og riksmålet er noe vi ønsker å putte inn i selve norsk muntlig faget, mens det å kunne bøye ein gut - guten - fleire gutar- alle gutane er noe vi vil overlate til deg som elev å velge. Vi ønsker ikke at du skal måtte ta en ekstra norskeksamen i nynorsk med mindre du ikke ønsker det selv. Mange norske elever har mer enn nok med hovedmålet sitt. Dette er en del av prinsippet vårt om valgfrihet – at du velger selv hva du ønsker, og hva som passer for deg.

Selv om det er et overordnet mål å styrke lærerens status og autoritet i den norske skole er vi også interessert i å styrke elevenes rettigheter. Lærerevaluering og anonym retting av prøver er noe Unge Høyre ønsker skal bli en del av det norske skolesystemet. Selv om vi har mange gode lærere i den norske skolen, så har vi også mange lærere som burde få muligheten til å forbedre seg eller også i noen tilfeller bli fjernet. Dette skal komme på dagsorden gjennom at elevene anonymt får evaluere sin lærer en gang i året. Lærere vil også få tilbud om etterutdanning og oppfølging. Anonym retting av prøver går på det å prøve å få et rettferdig karaktersystem som ikke baseres på trynefaktor. Mange elever har opplevd og opplever å f.eks ikke komme overens med læreren sin av forskjellige grunner – derfor har det ofte hent at elever blir vurdert på grunnlag av dette, og ikke nødvendigvis på innholdet i prøven/innleveringen. Det er blodig urettferdig å bli dømt på forhånd utifra utseende, klær, oppførsel – for det som teller er innholdet i hva du leverer! Vi vil ha anonym retting av prøver og tentamener på samme måte som med eksamen!

Russetiden er en tradisjon i Norge og symboliserer at vi liksom er ferdig med 13 års skolegang. Haken her er at vi faktisk ikke er ferdig da vi har en rekke avgjørende eksamener som kommer RETT ETTER eller noen ganger paralellt med russetiden. Hvor er logikken? Vi vil skille eksamen og russetid slik at vi går tilbake til systemet vi hadde før hvor russetiden startet 17.mai og alle eksamener var unnagjort!

Når det gjelder høyere utdanning så har vi ikke sett stort annet enn kutt fra AP, SV, SP innenfor denne sektoren. Regjeringen har hatt historisk mye penger å bruke – de kom til en fantastisk økonomi etter at de overtok etter de borgerlige i 2005. Hva har de gjort? Jo, de har kuttet til høyere utdanning og forskning år etter år og brukt pengene på epler og pærer til grunnskoleelever. Vi ble lovet 1000 nye studentboliger hvert år, økt støtte til studiefinansiering, og en bedre skole —> Nå står tusenvis av studenter over hele landet uten bolig, de som ikke får penger av pappa må jobbe ved siden av studier for å få hjulet til å gå rundt, mens 1 av 3 elever føler seg ikke hjemme i den norske skolen, mobbingen har økt OG 1 av 5 går ut av den norske skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig!! Og dette tenker utdanningsminister Bård Vegard Solhjell skal løses med epler og pærer som elevene ikke spiser engang? Han inrømmer tilogmed selv at han har feilet: se her

Nok er nok! Nå har du lest litt om noen av måtene vi vil styrke den norske skolen på. Kommenter gjerne, og still spørsmål hvis du lurer på noen mer rundt høyres skolepolitikk!

Hva vil du Anette?

Det er på tide at Hedmark APs yngste stortingskandidat; Anette Trettebergstuen, kommer på banen og forteller hva hun mener om viktige saker som opptar ungdom. Etter 4 år med rekordstore budsjetter og fullstendig manglende satsing på ungdom, vil jeg vite hva de rødgrønne tenker seg.

Vi ble lovet 1000 nye studentboliger hvert år, i stede står flere tusen elever uten bolig. Svømmebassengene skulle fylles, nå er flere svømmebasseng tomme. Regjeringen skulle sikre studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid. Denne er kun prisjustert, og det er fortsatt like dyrt å være student. Når det gjelder høyere utdanning har vi ikke sett stort annet enn kutt, mens Høyre har bevilget mer penger til skole og høyere utdanning i alle sine alternative budsjetter.

Høyre satser på skole:

I forrige Høyre-regjering ble det satt i gang et omfattende arbeid mot mobbing i skolen, og mobbingen i skolen sank med 75%. Denne regjeringen stoppet arbeidet, hvilket resulterte i at mobbingen i skolen har økt hvert eneste år med rødgrønt styre. Jeg vil vite hva Arbeiderpartiet har tenkt å gjøre for disse barna og ungdommene, som de tilsynelatende har glemt de siste 4 årene.

• Høyre vil innføre anonym retting av prøver, slik at ingen blir vurdert etter trynefaktor. Det er arbeidet ditt, og ikke hvor godt læreren liker deg, som skal ha betydning for karakteren din. De rødgrønne er imot.

• Høyre vil innføre valgfritt sidemål, fordi vi mener det er bedre å lære et språk godt, enn å lære to versjoner av samme språk halvdårlig. De rødgrønne imot.

• Høyre vil gi alle elever rett til å vurdere læreren sin. De flinke lærerne fortjener å høre at de er flinke og dårlige lærere trenger å få vite hva de må gjøre for å forbedre seg. De rødgrønne er imot.

• Høyre vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, slik at det skal bli mer lønnsomt for bedrifter å ansette lærlinger i en tid da økonomien er ustabil og mange står uten lærlingeplass. De rødgrønne er imot.

• Høyre vil innføre eksamen før russetiden, fordi vi mener elevene skal få gjøre seg ferdig med 13 års skolegang, og ta feiringen etterpå. De rødgrønne er imot.

Jeg vil vite hvorfor Arbeiderpartiet er imot alt dette. Hva har Hedmark APs ungdomskandidat tenkt å gjøre? Hva vil du Annette?

Svar til AUFs Elisabeth Sidselrud (Hamar Arbeiderblad edition)

..som har tatt munnen for full når det kommer til å snakke om like muligheter i skolen. Barn fra alle samfunnsklasser skal få lov til å leke med hverandre uavhengig om det er barna til Kjell Inge Røkke eller alenemorens datter, sier hun og konkluderer med at med Høyres skolepolitikk ikke bidrar til annet enn økte forskjeller og ulike muligheter. Da er det på tide å – nok en gang – forklare hvem som bidrar til å øke skillene her til lands.

Med Arbeiderpartiets enhetsskole gjennom så altfor mange år har man gått utifra en gjennomsnittselev som praktisk talt ikke finnes. Man har basert skolesystemet på at alle er like og skal lære stort sett det samme. Dette har ført til at mange elever ikke finner seg til rette i den norske skolen, og at 1 av 5 går ut av den videregående skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Vanskeligstilte elever får ikke tilpasset undervisning, samtidig som at flinke elever ikke får tilstrekkelig med utfordringer.

Man har også i nyere tid, med tidl. utdanningsminister Øystein K. Djupedal, satt en stopper for nye etableringer av friskoler slik at elever ikke kan velge alternative undervisningsmetoder. Ved at nåværende regjering ikke ønsker å subsidiere alternative måter å undervise på, gjør at valgfriheten minker og nettopp skillene øker på grunn av at det kun er de med betalingsevne som kan benytte seg av de få alternative tilbudene vi har. Så det er jo nettopp de rødgrønne, med Arbeiderpartiet i spissen, som jobber imot like muligheter ved at de ønsker alle under et og samme system – uten valgfrihet.

Høyre ønsker at alle skal få velge fritt mellom friskoler og offentlige skoler avhengig av hvordan man selv ønsker å legge opp sin skolegang. Det er de rødgrønne med sin enhetsskole som sørger for at kun de som kan betale for seg får benytte seg av andre tilbud. Det samme gjelder også i helsevesenet: regjeringen nekter å benytte seg av andre sektorer enn den offentlige. Dermed øker helsekøene, og kun de som har betalingsevne kan kjøpe seg ut av køen ved å søke legehjelp hos de private. Høyre ønsker å benytte seg av alle gode krefter i samfunnet, istedenfor å ikke gjennomføre ting som er til det beste for oss av ideologiske grunner.

Når det gjelder Osloskolen og integrering som du nevner, kan man først og fremst trekke frem at Oslo-elevene ble påvist flinkest i landet etter offentliggjøringen av resultatene på de nasjonale prøvene i 2008. 1/3 av elevene i Oslo har minoritetsbakgrunn – noe som må bety at integreringen går i riktig retning utifra faglige resultater. Forskere har dokumentert at elevene i Osloskolen presterer best uavhengig av sosial bakgrunn, etnisitet og foreldres utdanningsnivå. Osloskolen er Høyrestyrt, og grunnen til at den viser fremgang er Høyres klare profil når det kommer til skolepolitikk. Vi satser systematisk på kunnskapsformidling, åpenhet om resultater og tilpasset undervisning. Regjeringens satsningsområde er servering av kald mat, makspris på SFO og en gratis SFO-time i uken. Det siste jeg har hørt er at regjeringen også vil teste frivillig eksamen, SV vil fremdeles forby friskoler, samt at de nå stiller seg kritisk til lekser.

Så jeg stiller det samme spørsmålet som Sidselrud stiller Høyre – er det denne skolepolitikken Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil drive hvis de får flertallet ved høstens stortingsvalg? Det er iallefall ingen tvil om hvem som er for hva. De rødgrønne er for likhet i ordets rette forstand, mens Høyre er for like muligheter. Vi vil satse på lærere og kunnskap, vi vil beholde eksamen, forsvare karakterer og gi barna lekser, samt at vi vil ha åpenhet i skolen for å kunne se hvor problemene ligger – og til og med løse dem.

Tidligere utdanningsminister Øystein Kåre Djupedal (midten) fra SV som er 1 av 7 ministere som har gått av denne regjeringsperioden :—)

Svik – igjen

Før helgen lanserte Arbeiderpartiet en valgkampanje på internett hvor de ber sine velgere si hva som bør være viktige saker for AP i neste stortingsperiode. Resultatet av dette ble en smørbrødliste hvor både forskning OG høyere utdanning var utelatt. Studentenes landsforbund (STL), Norsk Studentunion (NSU) og Forskerforbundet tok derfor initiativ til en politisk aksjon på nettstedet Twitter der kravet var at AP også skulle sette av plass til høyere utdanning og forskning på sine kampanjesider. Aksjonen spredte seg raskt og fikk bred støtte, noe som resulterte i at AP-ledelsen måtte omprioritere.

For det første må man gratulere initiativtakerne med resultatet, men det som virkelig bekymrer er at norges største parti ikke tar forskning og høyere utdanning på alvor i den kommende valgkampen. En internettaksjon må altså til for å få norges ledende parti til å forstå alvoret. På den annen side overrasker ikke dette meg spesiellt med tanke på hva vi har sett tidligere i diverse statsbudsjetter: Den rødgrønne regjeringen har i løpet av straks 4 år bevist at de ikke har ønsket å satse særlig mye på høyere utdanning og forskning – dette er noe de har fått mye kritikk for, og absolutt velbegrunnet mener undertegnede. Den gode veksten i norsk økonomi de 3 siste årene fra 2004 har bidratt til at ingen norsk regjering har tidligere kommet til et så dekket bord som de rødgrønne gjorde da de vant valget i 2005. De har hatt et formidabelt økonomisk handlingsrom, og til tross for dette velger de altså å ikke prioritere universitets- og høyskolesektoren. I revidert nasjonalbudsjett av 2008 kunne man se at regjeringen kanskje tok til seg noe av kritikken ved å plutselig øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 143 millioner i forhold til opprinnelig budsjett – men dette er allikevel ikke nok. Dersom vi skal nå målet om å bruke 3 pst. av vårt lands BNP til forskningsformål innen 2010 trenger vi et langt høyere tempo enn det nåværende regjering har valgt. Målsettingene et samlet Storting har satt for landets forskningsinnsats er altså mye vanskeligere å nå.

For Høyre har utdanning og forskning alltid vært en førsteprioritet – naturlig nok fordi det er forskning og utdanning som fører oss videre, og som er byggestenene i vårt samfunn. Høyre mener det er en hastesak å rette opp de skadelige kuttene de rødgrønne har foretatt seg i løpet av 4 år. De siste årene har det vært mange fler som søker til høyere utdanning, og det er en positiv utvikling som vi for all del må gjøre det vi kan for å ivareta. Det er da det blir statens oppgave å tilrettelegge for at alle som ønsker det skal kunne studere. Desverre er det ikke slik i dag –flere fakulteter sliter eksempelvis med dårlig økonomi – noe som fører til at man må kutte ned på antall undervisningstimer og antall studieplasser. Dette går utover studenter som alt er midt oppe i studiene og studenter som ikke får studieplass.

En oppdatert rødgrønn politiker vil sikkert rynke på nesen på grunn av mine påstander om kutt gjennom alle 4 år og vil sikkert fortelle at regjeringen sørget for en endelig og skikkelig satsning på UH-sektoren (universitets- og høyskolesektoren) i forslag til statsbudsjett for 2009 hvor de fjernet kuttet de tidligere selv har påført sektoren. Desverre er ikke dette like rosenrødt som det høres ut – den siste tids økt premiesats på pensjonsinnbetalinger og lønnsvekst fører til at UH-sektoren står ovenfor en betydelig realnedgang i budsjettet. Flere andre sektorer har helt eller delvis fått kompensasjon for dette – men når det kommer til nettopp UH-sektoren har man latt humla suse. Pensjonsinnbetalinger og lønnsvekst innenfor UH-sektoren har kostet sektoren omlag 600 millioner, og da blir den såkalte «satsningen» anno 2009 minimal. Vi har gjennom 4 år frem til den dag i dag ikke sett at regjeringen med AP i spissen har prioritert noe så viktig som høyere utdanning og forskning – til og med i den kommende valgkamp måtte AP få en hel internettaksjon mot seg for å forstå alvoret. Til høsten trenger vi en regjering som forstår, og som satser i praktisk handling. Utdanning og forskning henger sammen med alt og er vårt verktøy for å løse fremtidens utfordringer.

Pressemelding kan du se her

Høyres Landsmøte del 2 – sentrale saker i valgkampen

” Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. I 2005 var det annerledes; aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som AP, SV og SP ” – Arne Strand, Dagsavisen.

Høyres tre s’er:

SKATT: Den rødgrønne regjeringen ser ikke mulighetene i en finanskrise – de ser bakover og ikke fremover. I en finanskrise trenger vi flere lønnsomme bedrifter og ikke minst flere sikre jobber! Dette skapes av mennesker, og Høyre legger til rette for dette. Vi må kutte for eksempel arbeidsgiveravgiften slik at det ikke skal koste skjorta å ansette noen, samt kutte ned på skattene generellt, både for bedrifter og privatpersoner slik at vi sikrer arbeidsplassene. Halvparten av alle lærlinger får ikke fortsette på grunn av arbeidsgiveravgiften. Denne MÅ fjernes slik at vi kan ansette flere. Slik det er i dag blir i snitt 5000 mennesker arbeidsledige i måneden. Arbeidsledigheten er doblet på 1 år, og Arbeiderpartiet unnlot å styrke oss for dårlige tider da de var blennet av de gode tidene når de kom i regjering i 2005. Krisepakken har ikke tatt hensyn til alle de menneskene i Norge som er ansatt i privat sektor med unntak av bygg og annleggsbransjen. Det er snakk om å redde offentlige arbeidsplasser for regjeringen, og de pøser inn penger i statseide/deleide bedrifter som allerede lever på enorme budsjetter. Små og mellomstore bedrifter som syselsetter omlag 1 million mennesker blir oversett og beskattet høyere for hvert år. Og denne finanskrisepolitikken skryter Jens Stoltenberg av, og mener Europa bør ta den som eksempel. Frivillihet skal også fremmes fremfor å beskattes – derfor vil vi kutte de urettferdige avgiftene regjeringen pålegger frivillige organisasjoner å betale.

SKOLE: Kunnskap fremfor pærer! Gir vi barna våre kunnskap gir vi dem et verktøy for å løse problemene i fremtiden. Skoleinspektøren i Hordaland uttalte seg for kort tid siden av vi ikke skulle ha lekser i skolen – dette er et forederi mot barna og deres ambisjoner. Ingen har så store ambisjoner som barn, og den sosialdemokratiske enhetsskolen er ødeleggende og demotiverende. En god skole med kunnskap i fokus legger til grunn for vår fremtid – hvis kunnskap er makt må Norge bli en supermakt. Når norske elever havnet på 20. plass i lesing og 23. plass i mattematikkunnskaper i PISA-undersøkelsen skal Høyre bevise at vi har større ambisjoner enn det! Osloskolen er den beste i landet, og blir etterfulgt av flere høyre-styrte byer – og det er bl.a fordi Høyre kartlegger elevenes ferdigheter. For å løse et problem er det livsviktig å kartlegge hvor det ligger. Dette har blant andre Osloskolen klart. Forskning er også noe helt avgjørende for vår økonomi, helse og fremtid. Regjeringen har ikke prioritert midler til forskning og utdanning, og der er Høyre av en annen oppfatning. Forskning tar tid, men det nytter: på 60-tallet var det mange flere mennesker som døde av kreft – i dag er det 25% av de som får diagnosen. Det er et steg i riktig retning, og vi må holde på det for å forske videre på bedre løsninger – for vi ser hvor viktig det er! Vi må tørre å prioritere for fremtiden.

SAMFERDSEL: Samferdsel er ikke bare viktig for et effektiv næringsliv – men det er viktig for å redde liv. Høyre vil gjennomføre tidenes samferdselsløft. I Norge i dag er det bare staten som skal bygge vei bit for bit – Høyre vil ta ibruk våre private ressurser i samfunnet også slik at vi sammen skal samarbeide om å bygge veiene bedre og fortere. Vi trenger et høyere investeringsnivå innenfor samferdsel, dette gjelder altså både vei og tog. Norge er primitive når det gjelder vei og jernbane. Vi skal satse maksimalt på samferdsel for å berge liv og frakte fisk, samt legge til rette for å unngå rushtrafikk som er ødeleggende for miljøet.

“Ingen har det så travelt som en død laks!” Erna Solberg

GENERELLT: Når det kommer til helse har vi en krise her til lands. Regjeringen lovte oss et bedre offentlig helsevesen og MINDRE køer. Det vi har fått er en økning i helsekøene på 35 000 mennesker, og regjeringen skaper i dag klasseskille fordi vi selv må betale oss ut av helsekøene inn i det private helsevesenet. Ikke alle har mulighet til å betale seg ut av køen og regjeringen nekter å bruke alle de mulighetene vi har i det private til å redusere helsekøene. Da Høyre var i regjering reduserte vi helsekøene med 85 000. I Høyre er vi opptatt av at alle får behandling, og ikke HVEM som behandler. Den private sekot er på alle måter blitt satt på sidelinjen under den rødgrønne regjeringen. Den norske rødgrønne velferdsmodellen kan beskrives med et ord: staten. Den nordiske velferdsmodellen som Høyre støtter seg til er alle gode krefter sammen. Det er dette som er felleskap og velferd.

Det er mange som føler seg utrygge når de går på gaten om kvelden, spesiellt er det naturlig å bruke Oslo som eksempel. Regjeringens bevilgninger til politiet har vært minimale, og Høyre kommer til å gjøre et løft her. Vi vil utdanne flere politifolk og gi politiet mer ressurser slik at vi får mer politi i gatene fremfor flere overvåkningskameraer som ikke kan gjøre noe når den kriminelle handlingen først er begått.

Når det gjelder innvandring er det viktig å fremme begrepet tilhørighet. I Norge er vi dårlig på å integrere – her er det trygd og ytelser fra staten fremfor å stille krav til våre nye landsmenn. Det skal lønne seg å arbeide fremfor å motta trygd – dette gjelder også invandrerdelen av vår befolkning. Men her har vi også en jobb å gjøre – det skal ikke være noen forskjell på om du heter Ahmed eller Per når du stiller til jobbintervju. Vi må tilrettelegge for at invandrere som er i Norge med gode hensikter skal føle tilhørighet. Her er USA et godt eksempel på en god invandringpolitikk: the american dream må også være et begrep her i Norge. Vi skal stille krav til våre nye landsmenn – de må ta sitt personlige ansvar for at vi skal gi dem rettigheter. Vi trenger en streng og kontrollert innvandring hvor de som har god grunn til å være her ikke skal få sitt rykte ødelagt av de som er her med dårlig grunn. Den rødgrønne regjeringen har ikke lenger kontroll når det gjelder hvem vi slipper inn. Snilismen har tatt over for fornuften.

Når det kommer til EU debatten er Høyre fremdeles det eneste JA partiet vi har i Norge etterfulgt av et TJA parti kalt Venstre. Internasjonale problemer må løses sammen, og da snakker man om det å bekjempe internasjonal kriminalitet, klimakrisen og terror. Vi skal aldri gi opp kampen om EU – og nå som Island sansynligvis blir medlem er det ulønnsomt for Norge som bl.a fiskerinasjon å stå utenfor. Vi finner oss i alle regler EU pålegger oss gjennom EØS avtalen, men vi har absolutt INGEN påvirkningskraft – og det er et demokratisk underskudd.

Den rødgrønne regjeringen vil ha mer av det som ikke fungerer. INGEN har hatt så store økonomiske muligheter som Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, men allikevel ser vi lite til satsning på det de har lovet oss: politi, billig energikraft, bioenergi, forskning, skole, fattigdom og kommunene. Kommuneøkonomien er historisk lav, og det eneste regjeringen har gjort er å bryte løfter og øke skatter og avgifter mer og mer. Vi ser ingen nye tanker og løsninger, staten kan ikke påta seg alt ansvar alene og vi kan ikke gå utifra en statistikk som omfatter kun gjennomsnittet. Tenk så mange som da faller utenfor! Fremtiden skapes i samfunnet, og alt handler om politisk vilje til å satse. 70-tallets sosialdemokrati har feilet, vi har en næringsminister som sitter på alle sider av bordet men likevel ikke får med seg noe.

Høyre har erfaring med å styre i harde tider, og et Høyre med Erna Solberg i spissen, er et Høyre du kan stole på. Vi er et parti som gjennomfører – og vi er et parti som ønsker å sitte i regjeringen for samfunnet skyld og ikke for vår egen skyld. Høyre er partiet som er den beste garantisten for et borgerlig samarbeid, og vi holder dørene åpne for både FRP, Venstre, og KRF. Det er du som velger som avgjør – men ønsker du CHANGE med en borgerlig regjering, er Høyre det sikreste alternativet.

Høyres Landsmøte 2009

Denne helgen gikk Høyres landsmøte av stabelen – og jeg er kjempefornøyd. På landsmøtet har vi vedtatt et ferskt og nytt stortingsvalgprogram som skal gjenspeile politikken Høyre skal gå til valgkamp på i 2009. Selv har jeg snakket om å skille eksamen og russetid jfr. dette innlegget, og fikk utrolig nok gjennomslag for saken og fint oppslag i noen aviser. Med andre ord, Høyres offisielle politikk er nå at vi ønsker å gjennoppta ordningen fra 60 årene. Her kan du lese innlegget mitt – slik jeg i utgangspunktet skrev det:

Kjære landsmøte, dirigenter

Nesten 40 000 nordmenn på facebook har sagt seg enige, ungdommer og politikere fra forskjellige hold har uttalt seg om saken og debatten har florert i alle medier. Det er på tide, kjære landsmøte, å skille eksamen og russetid.

Ofte foregår russefeiring paralellt med eksamenslesning, og på grunn av dette er det mange som prioriterer å feire 13 års skolegang, fremfor å møte opp til timene på skolen og lese til eksamen.

Dagens situasjon frustrerer naturligvis mange lærere og elever, og bl.andre norsk lektorlag har lenge jobbet for denne saken. Høyre var også godt i gang med å jobbe for en forandring i slutten av forrige stortingsperiode – men ble dessverre avbrutt av en ny regjering som la saken på is.

For noen tiår siden – som mange av dere sikkert husker – hadde vi en ordning som gikk ut på at de fleste eksamener var unnagjørt før 17 mai – kom man opp i muntlig måtte russefeiringen utsettes et par dager – men da hadde man i det minste god grunn til å feire!

Dagens ordning er paradoksal og problematisk – vi feirer at vi er ferdig på skolen selv om vi på ingen måte er det! Ikke skjønner jeg hvorfor de måtte endre på denne ordningen heller – for hvis det var for å prøve å få russen til å feste mindre er forsøket i så fall totalt mislykket. Undersøkelser viser også at 8 av 10 elever ønsker en endring, og jeg håper virkelig, kjære landsmøte, at dere stemmer for endringsforslaget fra Hedmark Høyre på side 3, som vi skal ta med oss videre inn i valgkampen!

AP’s landsmøte til helga

Og vi gleder oss! AuF-leder Martin Henriksen lover oss en heftig skoledebatt med mange kampklare aufere. Spesielt gledelig synes jeg derfor det er at Høyre kommer best ut på nye meningsmålinger angående tillit til skolepolitikk. I en debatt i politisk kvarter i dag tidlig forteller Henriksen oss om hvor negativt det er å differansiere og nivåinndele undervisningen. Da er spørsmålet om det motsatte fungerer så utrolig mye bedre – for det er APs enhetsskole (den berømte “kværna” jeg har skrevet om under her) som gjennom mange tiår har ført elevene gjennom et system som behandler alle likt og ikke tar stilling til at vi har forskjellige evner og behov, som igjen har resultert i at norske elevers kunnskap scorer lavt på internasjonale undersøkelser og at 1 av 5 norske elever går ut av vgs uten å kunne lese og skrive skikkelig. Unge Høyres leder Henrik Aasheim synes jeg hadde den rette oppskriften på en god skole i dagens debatt – mer kunnskap og mindre frukt. Det burde egentlig ikke komme som et sjokk på sosialistene.

Det blir også spennende å se hva AP kommer til å vedta av skolepolitikk på sitt landsmøte med tanke på at SP og SV har tatt hver sin retning. SP vedtok en mer ikke-sosialistisk form for retning i skolepolitikken mens på SV sitt landsmøte vedtok de bare stat, stat og atter stat – alle former for andre alternativer enn den offentlige skolen skal  legges ned, kald skolemat skal prioriteres med lengere skoledager. Jeg tror ikke lengre skoledager er løsningen for norsk skole – det er hva vi fyller de med innholdsmessig. Skal vi være realistiske og forholde oss til vår egen natur, er det ikke riktig å oppholde elevene lengst mulig på skolen -  det finnes også en grense mellom hvor mye staten skal stå for oppdragelsen av norske barn i tillegg. Effektivitet i undervisningen og mindre timer er løsningen skal vi tro Finland rett.

På borgerlig side er vi i allefall enig når det gjelder skolepolitikk – og er en koalisjonsregjering enig ser vi naturlig nok mer tiltak og handling. Dagens regjeringspartier bestående av AP, SV og SP spriker mer og mer på forskjellige områder, og danner ikke et godt nok grunnlag for å fortsette. Bare se på Soria Moria lovnadene og kryss av for hvilke tiltak som faktisk ER gjennomført.

All in all we’re just another brick in the wall…

Da snakker jeg selvsagt om den forferdelige enhetsskolen som i mine ville fantasier minner meg om en kjøttkvern som maltrakterer unger gjennom et ensrettet system. (ja, jeg har sett slutten på Pink Floyds klassisker)

SVs siste hårreisende forslag går altså ut på å avskaffe alle alternativer til den offentlige skolen. Halvorsen og Solhjell vil nå fjerne religiøse friskoler, og privatskoler som Steinerskolen og Montesorriskolen. Et pedagogisk mangfold er altså ikke viktig, fordi i SVs verden er alle prikk like og har nøyaktig de samme behovene og nøyaktig de samme ressursene å gå ut ifra. Dette er så provoserende at jeg våger å si at SV er med på å ødelegge det lille , men viktige norske pedagogiske mangfoldet vi har i tillegg til at vi ser tendenser til maktkåthet og ugjennomtenkte latterlige planer. Poenget er at man i SV går ut ifra en gjennomsnittselev som ikke finnes, og legger opp til en kollektiv, offentlig undervisning hvor man tilogmed ønsker å fjerne karakterer og eksamen (SU’s hjemmeside). Mennesker med andre oppfatninger enn det den offentlige skolen baserer sitt system på, kan faktisk ikke få mulighet til å velge andre alternativer hvis SV mener det de vedtok på sitt landsmøte alvorlig.

- Når Kristin Halvorsen vil forby religiøse og pedagogiske alternativer til den offentlige skolen, erkjenner hun at SV ikke tolererer de som er annerledes enn seg selv. De vil kjøre alle gjennom den samme kverna, og er ikke fornøyde før alle kommer ut helt like. – Henrik Aasheim, leder i Unge Høyre

Jeg har sikkert ved flere anledninger nevnt SVs (med Solhjell i spissen) bedrøvelige arbeid for å forbedre norsk skole i snart 4 år i posisjon, men jeg må nevne det igjen: det eneste de gjør er å forby, samt skape forskjeller ved å ikke subsidiere elever som går på friskole fordi de ønsker en annen alternativ undervisning. De få friskolene vi faktisk har her til lands representerer viktige alternativer til det statlige skolesystemet – og de forelde, elever og lærere som ønsker andre former for pedagogiske alternativer burde få lov å velge det i tillegg til at det må være kostnadsfritt akkurat som for den offentlige skolen.

Dagens anti-SV budskap er altså at ingen er like, og vi fortjener et mangfoldig tilbud i skolen slik at alle kan finne seg tilrette.

Det rødgrønne dynastiet er på kollisjonskurs

Et halvt år før valget ser vi at de rødgrønne allerede er på kollisjonskurs og det etter SVs landsmøtevedtak om heldagsskole. Senterpartiet er altså imot forslaget om heldagsskole, og ønsker ikke å gå til valg på det slik AP og SV tydeligvis vil. Dette må være en dårlig start på en valgkamp de tre rødgrønne bastionene ønsker å vinne sammen. Når utdanningsminister Bård Vegard Solhjell sier til NRK nyhetene at dette blir en av de viktigste valgkampsakene , mens SP-leder Liv Signe Navarsete sier det stikk motsatte forvirrer dette velgerne.

Heldagsskole går ut på en obligatorisk ordning hvor utvidet timetall med en mer pedagogisk hverdag for barna, skal bidra til å forbedre elevenes prestasjoner, skal vi tro Solhjells visjon. En utvidet skoledag med en forbedret skolefritidsordning skal Solhjell bruke 8 mrd. kroner på. Da er spørsmålet – hva får vi igjen for pengene? Er det realistisk å tro at jo lenger elevene rent fysisk oppholder seg på skolen, jo bedre presterer de i fagene? Da må det isåfall stilles høye krav til hva de nye ekstra timene skal gå til. Men igjen, skal dette i tillegg være obligatorisk? Det synes ikke jeg, og skal det være valgfritt kan man heller ikke fylle de ekstra timene med faglig innhold da de som ikke er med på heldagsskolen ikke får ta del i det faglige.

Grunnen til at jeg ikke ønsker at dette skal være obligatorisk er at jeg er enig med Navarsete i det hun sier om at staten ikke skal ta på seg ansvaret om å oppdra barna våre. En heldagsskole vil ha mye innvirkning på barnas oppdragelse og oppvekst, og som alle andre blir også barn slitne etter en såpass full skoledag. Heldagsskolen minner meg desverre mer og mer om et slags kollektivbasert ansvar staten skal ta på seg for å sikre verdiskapning i arbeidslivet fremfor å sikre barnas kunnskap og utvikling.

I Finland, som på mange måter er et ideal å følge når det gjelder skolepolitikk, gjør man det stikk motsatte: der er antall daglige timer færre enn i Norge, i tillegg til at man starter et år senere på barneskolen, mens lekser blir gitt fra dag til dag. Blir løsningen på Norges problemer å gjøre det motsatte? Ikke vet jeg. Det jeg er redd for er at mange elever kan føle det slik at skolen er et slags fengsel du ikke kommer ut av før klokken 16 – noe jeg vil tro kan skape dårlige holdninger blant flere elever. Derfor mener jeg ikke lengere skoledager er løsningen, og jeg synes vi bør stille større krav til Solhjell om hvordan han ser for seg denne heldagsskolen skal fungere, og resultatene av den.

Solhjell vil legge ned kunst, musikk og håndtverksfaget!

…og bytte det ut med et abstrakt fag som han skal kalle “kreativitet” som visstnok skal favne flere nye fagområder blant annet dans, drama og design. Da er spørsmålet hvem som har kompetansen til å undervise i alle disse nye fagene, og hva vil skje med kvaliteten i musikk, kunst og håndtverksfaget? Dette er jeg redd kommer til å igangsette en slags utvanningsprosess av de opprinnelige kreative kjernefagene som absolutt er viktige fag i grunnskolen. Kunnskapsminister Solhjell har høstet mye kritikk fra lærere innenfor estetiske og kreative fag som ikke forstår hvordan skolen skal ha mulighet til å dekke alle disse områdene med kompetente lærere. Musikkfaget og kunst og håndverkfaget er allerede to vidt forskjellige fag som krever to vidt forskjellige kompetanser. Det samme gjelder også dans og drama som krever spesialkompetanse. Det blir det samme som å slå sammen norsk og tysk – med andre ord et svært kostbart og tidkrevende forslag hvis målet skal være å opprettholde en viss minimumskvalitet i undervisningen.

For å være ærlig så synes jeg det burde være av prioritet å styrke undervisningen i norsk, engelsk og mattematikk i grunnskolen fremfor å tilføre undervisningen x antall nye kunstfag. Det er ikke fordi jeg stiller meg negativ til denne form for fag. – selv går jeg jo danselinje og har hatt både musikk og drama gjennom vgs – Estetiske fag er svært viktig og stimulerende for elevene både i grunnskolen og på vgs for de som velger det. Men disse fagene må kvalitetssikres, og ikke pulveriseres utover i et merkelig fag ved navn “kreativitet”. Jeg synes det er et dårlig forslag fra Solhjell. Han er en dårlig utdanningsminister som ikke har tatt problemene om kunnskap i skolen på alvor.