Høyres Landsmøte del 2 – sentrale saker i valgkampen

” Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. I 2005 var det annerledes; aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som AP, SV og SP ” – Arne Strand, Dagsavisen.

Høyres tre s’er:

SKATT: Den rødgrønne regjeringen ser ikke mulighetene i en finanskrise – de ser bakover og ikke fremover. I en finanskrise trenger vi flere lønnsomme bedrifter og ikke minst flere sikre jobber! Dette skapes av mennesker, og Høyre legger til rette for dette. Vi må kutte for eksempel arbeidsgiveravgiften slik at det ikke skal koste skjorta å ansette noen, samt kutte ned på skattene generellt, både for bedrifter og privatpersoner slik at vi sikrer arbeidsplassene. Halvparten av alle lærlinger får ikke fortsette på grunn av arbeidsgiveravgiften. Denne MÅ fjernes slik at vi kan ansette flere. Slik det er i dag blir i snitt 5000 mennesker arbeidsledige i måneden. Arbeidsledigheten er doblet på 1 år, og Arbeiderpartiet unnlot å styrke oss for dårlige tider da de var blennet av de gode tidene når de kom i regjering i 2005. Krisepakken har ikke tatt hensyn til alle de menneskene i Norge som er ansatt i privat sektor med unntak av bygg og annleggsbransjen. Det er snakk om å redde offentlige arbeidsplasser for regjeringen, og de pøser inn penger i statseide/deleide bedrifter som allerede lever på enorme budsjetter. Små og mellomstore bedrifter som syselsetter omlag 1 million mennesker blir oversett og beskattet høyere for hvert år. Og denne finanskrisepolitikken skryter Jens Stoltenberg av, og mener Europa bør ta den som eksempel. Frivillihet skal også fremmes fremfor å beskattes – derfor vil vi kutte de urettferdige avgiftene regjeringen pålegger frivillige organisasjoner å betale.

SKOLE: Kunnskap fremfor pærer! Gir vi barna våre kunnskap gir vi dem et verktøy for å løse problemene i fremtiden. Skoleinspektøren i Hordaland uttalte seg for kort tid siden av vi ikke skulle ha lekser i skolen – dette er et forederi mot barna og deres ambisjoner. Ingen har så store ambisjoner som barn, og den sosialdemokratiske enhetsskolen er ødeleggende og demotiverende. En god skole med kunnskap i fokus legger til grunn for vår fremtid – hvis kunnskap er makt må Norge bli en supermakt. Når norske elever havnet på 20. plass i lesing og 23. plass i mattematikkunnskaper i PISA-undersøkelsen skal Høyre bevise at vi har større ambisjoner enn det! Osloskolen er den beste i landet, og blir etterfulgt av flere høyre-styrte byer – og det er bl.a fordi Høyre kartlegger elevenes ferdigheter. For å løse et problem er det livsviktig å kartlegge hvor det ligger. Dette har blant andre Osloskolen klart. Forskning er også noe helt avgjørende for vår økonomi, helse og fremtid. Regjeringen har ikke prioritert midler til forskning og utdanning, og der er Høyre av en annen oppfatning. Forskning tar tid, men det nytter: på 60-tallet var det mange flere mennesker som døde av kreft – i dag er det 25% av de som får diagnosen. Det er et steg i riktig retning, og vi må holde på det for å forske videre på bedre løsninger – for vi ser hvor viktig det er! Vi må tørre å prioritere for fremtiden.

SAMFERDSEL: Samferdsel er ikke bare viktig for et effektiv næringsliv – men det er viktig for å redde liv. Høyre vil gjennomføre tidenes samferdselsløft. I Norge i dag er det bare staten som skal bygge vei bit for bit – Høyre vil ta ibruk våre private ressurser i samfunnet også slik at vi sammen skal samarbeide om å bygge veiene bedre og fortere. Vi trenger et høyere investeringsnivå innenfor samferdsel, dette gjelder altså både vei og tog. Norge er primitive når det gjelder vei og jernbane. Vi skal satse maksimalt på samferdsel for å berge liv og frakte fisk, samt legge til rette for å unngå rushtrafikk som er ødeleggende for miljøet.

“Ingen har det så travelt som en død laks!” Erna Solberg

GENERELLT: Når det kommer til helse har vi en krise her til lands. Regjeringen lovte oss et bedre offentlig helsevesen og MINDRE køer. Det vi har fått er en økning i helsekøene på 35 000 mennesker, og regjeringen skaper i dag klasseskille fordi vi selv må betale oss ut av helsekøene inn i det private helsevesenet. Ikke alle har mulighet til å betale seg ut av køen og regjeringen nekter å bruke alle de mulighetene vi har i det private til å redusere helsekøene. Da Høyre var i regjering reduserte vi helsekøene med 85 000. I Høyre er vi opptatt av at alle får behandling, og ikke HVEM som behandler. Den private sekot er på alle måter blitt satt på sidelinjen under den rødgrønne regjeringen. Den norske rødgrønne velferdsmodellen kan beskrives med et ord: staten. Den nordiske velferdsmodellen som Høyre støtter seg til er alle gode krefter sammen. Det er dette som er felleskap og velferd.

Det er mange som føler seg utrygge når de går på gaten om kvelden, spesiellt er det naturlig å bruke Oslo som eksempel. Regjeringens bevilgninger til politiet har vært minimale, og Høyre kommer til å gjøre et løft her. Vi vil utdanne flere politifolk og gi politiet mer ressurser slik at vi får mer politi i gatene fremfor flere overvåkningskameraer som ikke kan gjøre noe når den kriminelle handlingen først er begått.

Når det gjelder innvandring er det viktig å fremme begrepet tilhørighet. I Norge er vi dårlig på å integrere – her er det trygd og ytelser fra staten fremfor å stille krav til våre nye landsmenn. Det skal lønne seg å arbeide fremfor å motta trygd – dette gjelder også invandrerdelen av vår befolkning. Men her har vi også en jobb å gjøre – det skal ikke være noen forskjell på om du heter Ahmed eller Per når du stiller til jobbintervju. Vi må tilrettelegge for at invandrere som er i Norge med gode hensikter skal føle tilhørighet. Her er USA et godt eksempel på en god invandringpolitikk: the american dream må også være et begrep her i Norge. Vi skal stille krav til våre nye landsmenn – de må ta sitt personlige ansvar for at vi skal gi dem rettigheter. Vi trenger en streng og kontrollert innvandring hvor de som har god grunn til å være her ikke skal få sitt rykte ødelagt av de som er her med dårlig grunn. Den rødgrønne regjeringen har ikke lenger kontroll når det gjelder hvem vi slipper inn. Snilismen har tatt over for fornuften.

Når det kommer til EU debatten er Høyre fremdeles det eneste JA partiet vi har i Norge etterfulgt av et TJA parti kalt Venstre. Internasjonale problemer må løses sammen, og da snakker man om det å bekjempe internasjonal kriminalitet, klimakrisen og terror. Vi skal aldri gi opp kampen om EU – og nå som Island sansynligvis blir medlem er det ulønnsomt for Norge som bl.a fiskerinasjon å stå utenfor. Vi finner oss i alle regler EU pålegger oss gjennom EØS avtalen, men vi har absolutt INGEN påvirkningskraft – og det er et demokratisk underskudd.

Den rødgrønne regjeringen vil ha mer av det som ikke fungerer. INGEN har hatt så store økonomiske muligheter som Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, men allikevel ser vi lite til satsning på det de har lovet oss: politi, billig energikraft, bioenergi, forskning, skole, fattigdom og kommunene. Kommuneøkonomien er historisk lav, og det eneste regjeringen har gjort er å bryte løfter og øke skatter og avgifter mer og mer. Vi ser ingen nye tanker og løsninger, staten kan ikke påta seg alt ansvar alene og vi kan ikke gå utifra en statistikk som omfatter kun gjennomsnittet. Tenk så mange som da faller utenfor! Fremtiden skapes i samfunnet, og alt handler om politisk vilje til å satse. 70-tallets sosialdemokrati har feilet, vi har en næringsminister som sitter på alle sider av bordet men likevel ikke får med seg noe.

Høyre har erfaring med å styre i harde tider, og et Høyre med Erna Solberg i spissen, er et Høyre du kan stole på. Vi er et parti som gjennomfører – og vi er et parti som ønsker å sitte i regjeringen for samfunnet skyld og ikke for vår egen skyld. Høyre er partiet som er den beste garantisten for et borgerlig samarbeid, og vi holder dørene åpne for både FRP, Venstre, og KRF. Det er du som velger som avgjør – men ønsker du CHANGE med en borgerlig regjering, er Høyre det sikreste alternativet.

EU – har sosialistisk ungdom gått tomme for argumenter?

”Vi veit at EU ikke bygger bruer, men murer.” står det på Sosialistisk Ungdom sine nettsider. Videre kan vi lese om, hvordan dere ser på EU som en forbundsstat, påstander om at EU er usolidariske, at ”forbundsstaten” styres av en såkalt elite, at hele opplegget er udemokratisk etcetera. Mange av disse argumentene tør jeg påstå er ubegrunnet tatt ut ifra løse lufta og totalt malplassert i partiprogrammet deres. Dessuten er det mange viktige faktorer dere ikke tar med i betraktning som f.eks fred og miljøvern, dog noe dere er veldig opptatt av ellers! Nei, dette holder ikke SU, man må gå dypere enn som så!

EU er en organisasjon som bygger på demokrati, fred, miljø, samarbeid og solidaritet. Det er derfor jeg må spørre meg selv når jeg leser nettsidene deres – ”har de egentlig noen anelse om hva de snakker om?” Hvordan kan en organisasjon være udemokratisk og usolidarisk når nettopp temaene demokrati og solidaritet spiller to av de fem største rollene? Noen av oss må altså ta grundig feil av hele EU opplegget, og jeg lurer jammen meg på hvem! For å ta opp påstandene deres steg for steg vil jeg først avkrefte det at EU er en såkalt forbundsstat; Den nye EU-konstitusjonen som nå skal godkjennes i medlemslandene understreker tydelig at EU IKKE er en forbundsstat. Sammen med dere og Sosialistisk Venstreparti, mener også Senterpartiet at EU utvikler seg til å bli en såkalt ”superstat”. Men Centern (det svenske søsterpartiet til SP) bekrefter også at EU kun skal bygge på en tydelig maktdeling, og IKKE en kommende statsdannelse.

Solidaritet
Fra 1.mai 2004 fikk EU 10 medlemsland fra Øst Europa. Dette er kanskje det største solidaritetsprosjektet i hele Europas historie. EU-medlemskapet til disse landene bidrar til å styrke demokratiet og sikre velferden, noe som allerede ser til å fungere i praksis. EU er i dag en ledende aktør for å regulere verdenshandelen til fordel for både rike og fattige land. Det er også verdt å nevne at EU sto for 51% av verdens bistand i 2002, og at dette, i tillegg til at EU sammen med Norge er en sterk støttespiller for FN, bidrar til at EU er et godt eksempel å følge også for andre verdensdeler. Det er et faktum at samarbeid på tvers av landegrensene har vært en suksess, og viser at det er den lønnsomme veien å gå hvis man en gang vil utrydde både fattigdom og krig. EU tar altså ansvar for verden utenfor Europa så godt som landene innenfor Europa – det er ikke usolidarisk!

Udemokratisk?
Er det noen form for demokratisk svikt i EU/Norge saken, så er det i Norge; EØS-avtalen er Norges deltagelse i EU-samarbeidet. Avtalen sikrer Norges deltagelse i handel, tjenester, penger og mennesker. Men allikevel har vi ikke stemmerett, eller noen slags form for påvirkningskraft siden vi ikke er medlemmer av EU. Gjennom EØS blir vi sikret et økonomisk medlemskap, men intet politisk medlemskap. Hvert år må Norge tilpasse seg et knippe lover og regler som vi får fra EU – uten mulighet til noen slags form for påvirkning. Et eksempel er at 80-90 prosent av norsk miljølovgivning kommer fra EU. Hvorfor skal Norge sitte og se på, og nærmest bli dullet med av EU, når vi selv kunne bidratt med masse positiv påvirkning som det lille, men mektige landet vi er? Med EØS-avtalen er vi på god vei om ikke annet, og som utenriksminister Jonas Gahr Støre selv har uttalt på Europabevegelsens rådsmøte 1.april 2006 – ”EØS har gitt større gevinster enn mange hadde håpet, og mindre kostnader enn mange hadde fryktet.” Ergo, hva er det vi er så skeptiske til? Hva er udemokratisk? Norge eller EU? For å sitere Europeisk Ungdom – ”når EUs demokratiske underskudd blir mindre, øker Norge sitt.”

Når dere først skal kritisere EU, kunne det være greit å få med temaene fattigdom, miljøvern og fred da disse sakene spiller en så viktig rolle både i EU-politikk, Unge Høyre-politikk og SU-politikk. Hvis ikke blir det dere sier ganske irrelevant i den store sammenheng. Det eneste realistiske som slo meg ved dette, er at dere faktisk ikke har noe å si imot det? Unge Høyre sammen med Europeisk Ungdom tror utryddelse av fattigdom og fred vil være mulig etter hvert som vi utvikler et mer globalt samarbeid på tvers av grensene rundt i verden. EU startet opp som en kull og stålunion hvor målet var å skape fred mellom tidligere fiender ved å gjøre dem avhengige av hverandre. På denne tiden var det utenkelig med noe slags samarbeid mellom Tyskland, Storbritannia og Frankriket, men takket være denne kull og stålunionen som vi i dag kjenner som Den Europeiske Union, ble samarbeid et faktum. Det ble fred, og kort oppsummert ble Tysklands dårlige økonomi etter krigens nederlag stabil, samtidig som flere land ble med. Per dags dato utgjør EU hele 25 land i Europa. Bør ikke det som skjedde med de tre stormaktene være en motivasjon eller et slags bevis på at fred og utryddelse av fattigdom kanskje er mulig? Og når det kommer til miljøpolitikk er EU den mest sentrale politiske stand for å løse lokale og globale miljøproblemer. EU har klare mål og ambisjoner når det gjelder fornybar energi, bioenergi og redusering av utslipp. Dette kunne Norge aldri gjennomført alene. Det som vedtas i miljøpolitikken til EU har også konsekvenser for vår hverdag. Vi må f.eks regne med at det kommer sur nedbør fra andre lands industri og ødelegger jorda vår, UTEN at vi har retten til å prøve å påvirke det! Norge er jo utelukket fra beslutningsprosessene, vi sitter rett og slett på gangen i denne viktige perioden når kloden vår viser tegn på at ting absolutt ikke er som de skal være. Derfor sier vi i Unge Høyre JA til EU, og begrunner det, [i motsetning til SU], med at vi mener det er det mest vellykkede freds og solidaritetsprosjekt verden har sett. Norge må ha krav på å bli hørt.