Ultralyd 11-12 uke?

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å kommentere denne saken fordi jeg ser argumentene til begge parter såpass godt at jeg egentlig ikke klarer å ta et standpunkt selv. AP med Jan Bøhler i spissen ønsker at gravide nå skal få 2 ultralyder finansiert gjennom statsbudsjettet, en som vanlig i 18 uke, og enda en i 11-12 uke. Dette for at gravide tidligere oppdager eventuelle alvorlige feil ved fosteret, unngår dødsfødsler og vanskelige senaborter. Dessuten gjør ny fostermedisin at man kan redde fosteret hvis det har alvorlige sykdommer og syndromer under graviditeten.

Grunnen til at dette nå skal tas opp i Stortinget er den enorme økningen i antall gravide som benytter seg av private tilbud når det gjelder tidlig ultralyd. Bøhler vil at dette skal være gratis for alle. Høyres helsepolitiske talsmann Inge Lønning mener dette vil føre til et sorteringssamfunn , og prislappen på det hele er for høy til at staten burde prioritere dette når allerede en gratis ultralyd er prioritert. Det siste argumentet er jeg forsåvidt helt enig i – hvis folk ønsker å vite om fosterets tilstand tidlig er dette noe man selv burde finansiere, selv om jeg ser viktigheten i det Bøhler snakker om. Allikevel burde ikke 150 millioner kroner av statsbudsjettet gå til å finansiere dette da det er så mange andre problemer i helsevesenet. Uansett er det viktig at folk får mest mulig kontroll over sitt eget svangerskap hvor man ikke blir pålagt hverken det ene eller det andre – det er også grenser for hvor mye staten skal blande seg inn, og foreløpig synes jeg vi skal holde oss til den ene ultralyden og eventuellt ta regningen selv for å ta en til.

Noen fakta om saken:

I følge Helsedirektoratet koster dagens ultralydundersøkelse totalt 70 millioner kroner. Det beløpet dekker undersøkelsen i uke 18 for de ca 60 000 kvinnene som blir gravide hvert år.

Status akkurat nå er at arbeiderpartiet har fått med seg regjeringen og bedt nasjonalt råd for fødselsomsorgen om å komme med en vurdering av muligheten for å innføre en ekstra ultralydundersøkelse.

Eugenisk indikasjon som ugjyldig abortkriterie og heroin – Unge høyres ferskeste vedtatte politikk – jeg er uenig!

Det er to tema som berører meg litt fortiden, og det er de to resolusjonene som ble vedtatt på Unge Høyres landsstyre i helgen. Skal publisere dem her, og vil veldig gjerne høre hva dere andre tenker om sakene. Det er kontroversiellt og følsomt, så man bør vel trå varsomt fram i disse debattene.

Fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium

Argumentet som hovedsaklig ligger til grunn for denne resolusjonen er at vi skal unngå sortering av mennesker. Det vil si at hvis du finner ut at barnet ditt har en eller form for “disfunksjon” så skal du ikke ha mulighet til å kunne ta abort på grunn av dette. Personlig mener jeg dette er en krenkelse av menneskets, og spesiellt da kvinnens frihet, og stemmer ikke overens med prinsippene til Høyre/Unge Høyre om frihet for enkeltmenneske. Ikke alle er kapable til å kunne ta seg av et funksjonshemmet barn, og staten kan ikke ta det for gitt at det er like enkelt for alle heller. Dette handler om at mennesket har en ukrenkelig autoritet over eget liv og egen kropp. For noen er det helt naturlig å kunne gi et funksjonshemmet barn en god oppvekst, mens for andre kan det ikke være like enkelt – dette avhenger av til dels av den økonomiske situasjonen, og generellt livssituasjonen. Når et barn først er født uavhengig av funksjon er det både foreldre og samfunnets ansvar å gi barnet en verdig oppvekst. Men når vi først er i avgjøringsfasen om barnet skal bli født eller ikke før 12. uke, mener jeg at eugenisk indikasjon er noe du selv skal ta stilling til. Spørsmålet om “er dette etisk og moralsk riktig?” er det du selv som skal ta på din kappe og din samvittighet i samråd med dine nærmeste og statlig hjelp. Avstemmningen i landsstyret til Unge Høyre var veldig jevn, og dette er en viktig verdidebatt som kommer til å fortsette, ikke bare i Unge Høyre men ellers i samfunnet.  Det er ikke snakk om at vi skal sortere mennesker – for det er allerede mange, og kommer fortsatt til å være mange, nærmest de fleste vil jeg påstå, som kommer til å ta seg av sitt barn uansett dets tilstand. Poenget er at muligheten til å bestemme over egen livssituasjon og kropp er et urokkelig prinsipp. Hva synes du?

 

Utdeling av heroin til tunge rusmisbrukere

Unge Høyre vedtok også i helgen en resolusjon som baserer på en prøveordning om å dele ut gratis heroin til tunge rusmisbrukere. Begrunnelsen er blant annet at mellom 12000 og 14000 mennesker i Norge heroinmisbrukere og at det dør like mange narkomane av overdose i Norge som trafikkoffer, samt at rusmiddelomsorgen i Norge er mislykket. Dette mener jeg er bunnløse og dårlige argumenter – det burde være et mål å nettopp styrke rusmiddelomsorgen for alt den er verdt fremfor å forlenge et allerede langt misbruk. Hvis en heroinmisbruker er klar over at vedkommende kan få gratis heroin er det ikke særlig motiverende for å komme seg ut av dette uføret. Å dele ut gratis heroin for tunge rusmisbrukere er som å gi aktiv dødshjelp over lengere tid: gir du en heroinmisbruker en jevn dose heroin hver dag vil etterspørselen til vedkommende øke. Det er et utrykk som heter at “mye vil ha mer” – og dette gjelder i praksis for en narkoman. Når vedkommende ikke lenger får ønsket dose fra staten vil han/hun vende tilbake til det ulovlige markedet og så kanskje utsette seg for en overdose. Så argumentet om at man skal minske på overdosene er bullshit hvis man setter dette i et tidsperspektiv. Gratis utdeling av heroin hjelper deg ikke UT av misbruket og avhengigheten – det holder det ved like, akkurat som at innskrenking av alkoholtidene liksom skal fjerne helgefylla. (dårlig digresjon/sammenlikning, sorry. En bedre en tas imot med takk) Jeg stiller meg til og med kritisk til utdelingen av metadon og subtex – det går ut på samme prinsippet selv om disse stoffene kanskje ikke er like farlige, men dog avhengighetsskapende. (Men her jeg mer åpen for diskusjon). Selv om rusmiddelomsorgen i Norge ikke fungerer så burde alle våre ressurser konsentreres rundt det å forbedre den, og ikke komme med forslag som ikke hjelper folk ut av misbruk. Eksempelet med sprøyterom synes jeg er et godt tiltak – for realistiske må vi være. I Norge har vi narkomane, og å fjerne dem er ikke mulig. Derfor er sprøyterom et godt tiltak for å bedre hverdagen for de narkomane hvor de kan få trygge og hygieniske forhold – og ikke minst øyeblikkelig hjelp hvis en overdose skulle inntreffe. Så lenge en narkoman selv ikke er instillt på å få hjelp er det viktig å legge forholdene til rette for dem, men det GJELDER IKKE utdeling av heroin etter min mening.

Føre var?

Når jeg vandrer gjennom Hamars gater en fredagskveld føler jeg meg ganske trygg. Jeg vet jeg har folk rundt meg, og jeg vet at Hamar er en trygg by jeg kjenner ut og inn, og jeg forventer ikke at noen har planer om å gjøre meg noe vondt. De forskjellige restaurantene og barene er opplyste og innbydende. Folk hygger seg med god mat og drikke, og det er en god atmosfære i byen. Det siste jeg ser i folk er frykt.
Allikevel dukker det ufrivillig opp noe inne i meg når jeg for eksempel ser en gjeng med mørkhudede menn som står i gaten, eller en annen gruppe mennesker med utagerende klær, piercinger og hår farget i alle regnbuens farger. Hvem er de? hva skal de? og hva tenker de om lille meg som går forbi? det får meg til å gå over på den andre siden av gågaten. Egentlig ville jeg bare gått rett gjennom dem – jeg er jo verken rasist eller dømmende ovenfor andre mennesker – men det er noe som får meg til å gjøre motsatt: en frykt for det ukjente.

Jeg tror ikke jeg er den eneste som opplever å bli besatt av den slik følelse. Vi har alle en underbevissthet som i noen tilfeller kan ta kontrollen over våre prinsipper og meninger. Vi har altså en viss frykt for det ukjente, spesiellt hvis det er radikalt forskjellig fra det vi selv tror på eller slik vi lever. Det gjelder ikke bare en situasjon hvor du møter en gruppe mennesker, og det er heller ikke nødvendigvis enkeltindivider som rammes av denne såkalte frykten. Det kan gjelde en hel nasjon, og det kan ramme for eksempel religioner, livvsyn og legninger. De trenger ikke engang representere en konkret trussel mot noen. Vi ser altså at vi lever i en verden hvor irrasjonell frykt kan ta over for etisk riktig tankegang.

Hva slags trussel utgjorde jøder, sigøynere og handikappede mennesker for Hitler? Hva fikk Stalin til å utrydde 20 millioner mennesker? det er vanskelig å komme med et konkret svar, men fellesnevneren for disse begge er at de hadde en frykt og en god porsjon hat ovenfor menneskegrupper de så på som en trussel. Det resulterte i at de begge kom i posisjon til å utøve en politikk som resulterte i enorme folkemord vi ikke har sett maken til i vår moderne historie. Vi ser altså at vår underbevisste frykt ofte kan få katastrofale følger, og ramme uskyldige mennesker. Selv om vi både har kysset nazismen og marxismen farvel i Europa ser vi allikevel eksempler på at vår frykt for det ukjente fremdeles vedvarer. I Tyskland i dag driver tyske styresmakter kampanjer mot en religiøs bevegelse kalt scientologene som blant annet ikke har lov å inneha offentlige verv, mens tibetanernes hverdag er preget av overgep, kulturell og religiøs undertrykkelse av Kina. Hva er målet? og hvorfor? I Frankrike står for eksempel baptistene oppført på listen over “farlige sekter” som en gruppe parlamentarikere har utarbeidet. Listen har ingen offisiell status, men brukes i praksis aktivt av politi og politikere på lokalplanet. For eksempel brukes listen til å nekte religiøse grupper å leie lokaler til sin virksomhet. Det er også laget en egen lov for å kunne begrense “sektenes” aktiviteter.

For å unngå å sette meg selv i en overdreven forsvarsposisjon overfor utsatte grupper, er det viktig å rettferdiggjøre våre tanker med at vi ofte har en grunn til å frykte det vi frykter. Det baserer seg på handlinger som er utført og som har fått mye oppmerksomhet rundt seg. Ser vi tilbake på det som skjedde den 11.september 2001 og all oppmerksomheten rundt det, hører en viss forståelse med for våre provokasjoner. Frykten for Taliban øker i takt med frykten for muslimer, samtidig som dette videreutvikler seg til en generell frykt for alle som ikke er som en selv er. Det som blir helt riv ruskende galt med denne utviklingen er at vi grer alle under en og samme kam. Det verste er at de fleste av oss egentlig er klar over at det blir usakelig og urettferdig ovenfor de utsatte å tenke i de baner, men vi gjør det likevel! Vi har en straffelovgivning som er laget for å slå ned på kriminell aktivitet, uavhengig om den foregår i religiøs, politisk eller annen sammenheng. Poenget er at det er handlingene vi skal slå ned på, og ikke forhåndsdømme hele grupper.

“What we’ve got here is failure to communicate. Some men you just can’t reach…” skrev Axl Rose, Duff McKagan og Saul Hudson fra det amerikanske bandet Guns’n’Roses i en av sine aller mest kjente sanger ”Civil War”. Teksten sier at det er en kommunikasjonssvikt et sted, og den mener jeg er blant oss mennesker. ”Føre var”-prinsippet har blitt en trend og media har mektige kort på hånden: de underholder oss, fenger oss og ikke minst skremmer oss. Jeg ser tendenser til at vi ender opp som mottagere av ubegrenset informasjon som kan være alt fra fakta til fleip. Enveiskommunikasjonen mellom folk og media er dominerende, og vi tror på mer istedenfor å være kritiske til det vi tror på. Bedre kontakt og forståelse er viktig mellom oss mennesker. Vi kan ikke la kommunikasjonen stagnere og bare overlate ansvaret til styresmaktene. Alle mennesker har et ansvar overfor hverandre, og der man har ytringsfriheten må man bruke den for hva den er verdt, og der den ikke er lovfestet må vi kjempe for å fremme den. Altfor mange gale handlinger er utført og utføres på grunn av denne frykten vi har i oss. Vi må ta rasjonelle avgjørelser, og for å gjøre det er det viktig å vite hva de underliggende problemene er. Vi må kjenne til flere sider av problematikken og oppsøke dem. Ikke ta alt som kommer til oss for god fisk. Dette er noe vi burde lært i løpet av alt vi har sett gjennom historien. Vi tar bedre avgjørelser når vi ser ting fra flere sider og i perspektiv, så når du føler deg grepet av frykten for det ukjente – søk kunnskapen og hopp i havet. Du vil høyst sannsynlig ikke drukne.

Gud blir påkalt fra alle kanter

“To die for my religion is a big honour because Allah is my creator – how can I refuse? He has my soul allready!”Dette uttalte en vanlig muslim bosatt i Kairo, Egypt på dokumentaren jeg så nylig “Å Herregud!”. Han forteller også at Islam er fredens religion, og man hilser hverandre alltid med frasen “fred være med deg”. Ordet Jihad er et arabisk ord som betyr “å streve”. Ordet blir tolket på forskjellige måter og har dermed forskjellige betydninger – alt fra åndelig indre kamp til hellig krig. Dette ordet har vanligvis blitt referert til som ikke-voldelig, men etterhvert har selvforsvar eller hevn blitt fått aksept av Koranen. Selvforsvar har altså nå blitt en viktighet i det muslimske samfunnet. Med dette blir det enkelt for mange muslimer å forsvare det vi kaller terrorhandlinger som 11.september og King’s Cross bombingen i London. Det blir hevdet av mange muslimer at alt har sitt opphav fra 1948 da jødene fikk en del av Palestina som nå skulle bli det nye Israel. USA og Vesten støttet hovedsakelig Israel samtidig som de prøvde å inngå allianser med arabiske land, men det holdt ikke.

 

“På grunn av dette har mennesker som Osama Bin Laden utsatt USA for 11. september – ved å gjøre dette stiller han oss spørsmålet om det er riktig å drepe uskyldige mennesker. Hadde dere fått slutt på Palestina konfliken kan jeg love at dere ikke ville blitt utsatt for det dere kaller terror!”

Uttaler den samme muslimen fra dokumentaren. Det er ingen tvil om at han tar Bin Laden i forsvar – for så lenge dette er gjort i Allahs navn er det i orden. Tror alle de har rett til å drepe i Guds navn? En jødisk mann uttaler på dokumentaren at jødedommen bygger på de samme prinsipper som i Islam: “blir vi angrepet, har vi lov å svare ved forsvar og hevn.” Hvor blir freden av hvis hevn skal være et prinsipp? Da stagnerer jo hele konflikten der den er, hvor den ene parten angriper og den andre tar hevn. Akkuratt slik vi ser det foregår i de konfliktfylte områdene rundt Israel, Palestina og Gaza i dag. For meg blir derfor begge disse religionene ganske selvmotsigende. Buddhismen gjør det enkelt – de står fast ved at Gud ikke kontrollerer mennesket, og at de aldri ville drept for sin religion. “Du kan ikke gjøre deg avhengig av Gud, du må klare deg selv. Gud er din veileder”.

Religion er som sport og narkotika. Vi har mange typer sporter og vi har mange typer narkotika. Dette gjelder også innad en religion. Mange av oss har tendenser til å dømme for eksempel alle muslimer under ett bare fordi noen ekstremister har valgt å starte en såkalt hellig krig mot oss. I slike tilfeller tar jeg normale muslimer i forsvar. Ingen har rett til å se ned på mennesker på grunn av deres religion – akkurat som ingen har rett til å se ned på all russen fordi noen av dem utfører handlinger som ikke er akseptable. Men det er lov å stille spørsmål ved grunnprinsippene folk klamrer seg til enten det er i religionen, politikken eller russetiden – for det er ikke alltid alt henger på grep mener jeg…