Om private alternativer

Først vil jeg referere til en gledelig artikkel i Aftenposten om Hospice Lovisenberg som tilbyr pleietjenester for de alvorlig syke og døende. Det fokuseres på det mentale såvel som det medisinske, og er med på å tilby mennesker en verdig avslutning på livet. Det er dette som er aktiv livshjelp for de som ønsker det, og når jeg leser artikkelen i Aftenposten slår det meg at dette burde det være mer av, og da ikke bare i hovedstaden. Politkerne burde berømme, og støtte foretak som tilbyr alternative tjenester også innenfor pleie- og omsorgssektoren. Desverre ser ikke dagens rødgrønne regjering verdien av slike foretak, her til lands skal alt være offentlig, og minimal støtte skal gis de private foretak.

Jeg pleier å si at den dagen Jens Stoltenberg og resten av hans rødgrønne følge klarer å diske opp med en velfungerende helse og omsorgsektor fritt for køer, kan en vurdere “nytten” av privates praksis. Men det blir jo også feil, siden private helsetjenester ofte tilbyr alternative løsninger som kanskje passer noen bedre enn andre, samtidig som at de private løsninger er med på å avlaste det offentliges byrder. Derfor er det grusomt å se at regjeringen skviser ut private gode tiltak ved å stikke kjepper i hjulene med lite statsstøtte, og mye skatt. Regjeringens ideologiske allergi mot private løsninger finner du på mange områder, ta for eksempel dagens oppslag om at regjeringen nå skal nekte private barnehageeiere å ta ut overskuddet ved salg.

Regjeringen brukte i sin tid private barnehager som en del av sin fulle barnehagedekningspropaganda, nå er det altså snakk om å gjøre det mindre lukrativt å drive barnehage på privat basis. Vi trenger alle en eller annen form for arbeid å livnære oss på, noen velger å starte opp en privat barnehage, eller et privat sykehjem. Hvorfor skal regjeringen nekte en å tjene penger til livets opphold ? er det fordi regjeringen mener at andre yrker er å foretrekke? En privat barnehage som går med overskudd, tyder for meg på at barnehagen drives godt, og har fornøyde brukere og ansatte. Skal dette også spoleres? For å sette det hele på spissen, synes jeg dette minner mer og mer om regimet man hadde i Sovjet fra 1917. Dersom du skaper noe, tar staten overskuddet selv. Som om de ikke gjør det nok fra før av gjennom all beskatningen.