Anette om pappaperm

Mens jeg prøver å få tid til å skrive et lengere innlegg om bukra og niqab-forbud, poster jeg et innlegg  jeg hadde på trykk i Hamar Arbeiderblad for noen uker siden. Det er i forbindelse med et landsmøtevedtak nå i mai hvor høyres kvinneforum vant saken om pappaperm:

Fredag 14.mai uttaler stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Anette Trettebergstuen seg om Høyres landsmøtevedtak om å fjerne fedrekvoten. Dette er et forslag fremmet av Høyres Kvinneforum som fikk gjennomslag på vårt landsmøte: familiene skal få velge selv hvordan de ønsker å fordele tiden med sine nyfødte barn. Vedtaket har fått kraftig kritikk fra venstresiden, her Anette, som mener at dette er en brems for likestilling. Jeg synes det er på tide å se denne likestillingsdebatten for det den egentlig er.

Likestilling har vært et viktig tema for debatt i flere tiår, med Arbeiderpartiet som den store forkjemper. Mye viktig og nødvendig har blitt gjort for likestilling i moderne tid i Norge. Spørsmålet blir per nå hvor langt en skal dra denne debatten videre. Jeg synes likestillingsdebatten i Norge begynner å krysse en grense hva gjelder statlig inngripen. Det må finnes en grense for hva som skal være Anette Trettebergstuens oppgave, og hva som skal være mor og fars oppgave. Grunnen til at Høyre ønsker å fjerne pappapermen er nettopp for å sette denne grensen. Vi mener at foreldre seg imellom kan avklare hvordan de vil fordele sin barnepermisjonstid, akkurat som vi har tiltro til at foreldre kan sende med barnet sitt en frukt på skolen, så lenge Kristin Halvorsen står for kunnskapen. Det er familiene selv som må velge hvordan de ønsker å ha det, og ikke politikerne. Det må ikke legges for mye politisk idealisme i noe så privat som selve familien. Selv om Anette og Arbeiderpartiet ønsker en statlig regulering av privatlivet, så er det ikke sikkert alle andre legger likestillingen til grunn når de skal stifte familie, og utøve familielivet i praksis. Det viktigste tiltaket en politiker her kan bistå med, er valgfrihet.

Noen vil kanskje si at det å fjerne fedrekvoten vil øke presset fra arbeidsgiver om at far må holde seg på jobben. Det å kunne ta ut permisjon må være en grunnleggende rettighet hos både mor og far. Og denne rettigheten ønsker ikke Høyre å fjerne ved å gå inn for å fjerne fedrekvoten. Løsningen ligger i å ivareta denne rettigheten gjennom arbeidsmiljøloven som ikke skal tillate press fra arbeidsgiver i forhold til om far vil ta ut permisjon eller ikke. Forskjellen her blir igjen antallet uker eller måneder, som det vil være opp til familien å velge. Anette skriver om fars rettmessige del av tiden med barna. Saken er at ingen skal rokke ved fars rettmessige tid med barna, saken er at staten ikke skal rokke for mye ved familiens privatliv.