Norsk spillpolitikk og dens særegenhet

Jeg har tidligere skrevet om legalisering av poker, men den generelle debatten om norsk spillpolitikk mener jeg fortjener ekstra oppmerksomhet. Debatten aktualiserer seg hele tiden, og vi hører stadig historier om mennesker som opplever å bli stemplet som kriminelle etter norsk lov på grunn av sin interesse for spill, og da henholdsvis poker. Etter mitt skjønn er det ikke disse som skal fortjene politiets oppmerksomhet med tanke på alle de andre alvorlige kriminelle handlinger som begås i form av eksempelvis barnepornodistribusjon og narkotikaomsetning.

Den 1.juni 2010 innførte lovgiver sperrer for enkelte transaksjoner for å forhindre såkalt farlig spill på internett. Dette betyr at nordmenn i prinsippet ikke skal kunne registrere sine visa kort på nettsider som tilbyr spill om penger. Paradokset er at vi gjennom Norsk Tipping står fritt til å satse store og små beløp på pengespill som Langoddsen, Lotto, Joker, og Rikstoto. Norsk Tipping har monopol på spillvirksomhet i Norge, hvorfor skal ikke andre kunne tilby de samme tjenester?

Videre viser det seg at det å vedta en lov som hindrer oss å spille på nett, ikke har noen reell virkning i det hele tatt. De som ønsker å fortsette med å spille poker på nett kan helt fint gjøre det gjennom å skaffe seg en såkalt digital lommebok gjennom ulike aktører som tilbyr denne tjenesten på nett. Det er veldig enkelt, og gjør at man lett kan forbigå denne lite gjennomtenkte sperren. Dessverre har dette ført til at mange useriøse aktører også utnytter muligheten til å svindle brukere.

Via Pokerlistings Norge har du derimot muligheten til å sikre fortsatt trygt pokerspill på nett. Pokerlistings Norge er en seriøs aktør som formidler pokerspill for nordmenn, og gir oss muligheten til å etablere digitale lommebøker gjennom seriøse aktører.

Det skremmer meg at Stortinget kan vedta en ny lov som denne, uten å tenke på konsekvensene. Så lenge nordmenn fremdeles har muligheten til å spille poker på nett, men nå via digitale lommebøker, så kommer vi til å fortsette med det. Problemet er at den nye loven åpner for at disse useriøse aktørene får tilgang til den kapitalen vi investerer i e-lommeboken, og derav risikerer man å bli svindlet. Konsekvensen blir altså ikke at færre i Norge spiller poker på nett, men at det blir mer og mer utrygt.

For å lese mer om hvordan og hvor du trygt kan spille poker på nett, besøk pokerlistings

Om private alternativer

Først vil jeg referere til en gledelig artikkel i Aftenposten om Hospice Lovisenberg som tilbyr pleietjenester for de alvorlig syke og døende. Det fokuseres på det mentale såvel som det medisinske, og er med på å tilby mennesker en verdig avslutning på livet. Det er dette som er aktiv livshjelp for de som ønsker det, og når jeg leser artikkelen i Aftenposten slår det meg at dette burde det være mer av, og da ikke bare i hovedstaden. Politkerne burde berømme, og støtte foretak som tilbyr alternative tjenester også innenfor pleie- og omsorgssektoren. Desverre ser ikke dagens rødgrønne regjering verdien av slike foretak, her til lands skal alt være offentlig, og minimal støtte skal gis de private foretak.

Jeg pleier å si at den dagen Jens Stoltenberg og resten av hans rødgrønne følge klarer å diske opp med en velfungerende helse og omsorgsektor fritt for køer, kan en vurdere “nytten” av privates praksis. Men det blir jo også feil, siden private helsetjenester ofte tilbyr alternative løsninger som kanskje passer noen bedre enn andre, samtidig som at de private løsninger er med på å avlaste det offentliges byrder. Derfor er det grusomt å se at regjeringen skviser ut private gode tiltak ved å stikke kjepper i hjulene med lite statsstøtte, og mye skatt. Regjeringens ideologiske allergi mot private løsninger finner du på mange områder, ta for eksempel dagens oppslag om at regjeringen nå skal nekte private barnehageeiere å ta ut overskuddet ved salg.

Regjeringen brukte i sin tid private barnehager som en del av sin fulle barnehagedekningspropaganda, nå er det altså snakk om å gjøre det mindre lukrativt å drive barnehage på privat basis. Vi trenger alle en eller annen form for arbeid å livnære oss på, noen velger å starte opp en privat barnehage, eller et privat sykehjem. Hvorfor skal regjeringen nekte en å tjene penger til livets opphold ? er det fordi regjeringen mener at andre yrker er å foretrekke? En privat barnehage som går med overskudd, tyder for meg på at barnehagen drives godt, og har fornøyde brukere og ansatte. Skal dette også spoleres? For å sette det hele på spissen, synes jeg dette minner mer og mer om regimet man hadde i Sovjet fra 1917. Dersom du skaper noe, tar staten overskuddet selv. Som om de ikke gjør det nok fra før av gjennom all beskatningen.

Når politikerne invaderer privatlivet ditt…

Siden jeg i disse sommertider har litt lite å gjøre på jobben, skal jeg lage en liten oversikt over områder jeg synes maktkåte politikere som sitter i regjering burde holde seg langt unna. Det er vel strengt tatt hundrevis, kanskje tusenvis, men jeg gir det en start. Kom gjerne med tilføyelser! Tror dette ikke er det mest seriøse jeg har skrevet forøvrig..

1) Spill: For å spille poker med innsats må du dra til utlandet. Politikerne har i Norge forbudt vanlige mennesker å spille poker på fredagskvelden. Nå har det kommet en ny lov som i tillegg forbyr oss å spille poker online ved at man ikke kan registrere visakortet, og ta ut gevinsten via det.  Løsning: Bruk EntroPay via f eks Party Poker for å lage et virtuelt visakort, som gjør at du kan spille på samme måte som før.

2) Familie: Regjeringen ønsker å regulere antall dager mor og far er hjemme med barnet. Dette er noe som burde være opp til familien selv å bestemme.

3) Skole: Regjeringen forbyr andre pedagogiske alternativer, og nekter å subsidiere det som ikke faller innenfor deres ideal. Grunnskole skal være gratis i Norge, men det gjelder åpenbart ikke alle alternativer. Idretts- og religionsbaserte skoler er derimot greit.

4) Skatt: Tjener du 400 000 betaler du toppskatt. Du er med andre ord rik, derfor fjernes 36% av lønnen din. Målet er å jevne ut forskjeller, problemet er at de som virkelig er rike, ikke tar noe skade av denne skatten. Det er middelklassen som betaler.

4.1) Arveagvift: “dødsskatten” – du risikerer å selge hytta eller barndomshjemmet fordi du ikke har råd til å betale arveavgiften. Er du likevel så heldig at du har råd, blir du i fase 2 nødt til å betale formueskatt av hytta.

4.2) Toll: Du skal ikke handle for mer enn 200 kroner før du må belage deg på å betale toll-avgift på kjøpet ditt. I vår verden er det mange som handler på nettet fra utlandet. Hensikten med denne latterlig lave tollgrensen, er vel trolig at vi skal handle innenfor rikets grenser, slik at det kommer landet, bedriften og merverdiavgiften til gode. Problemet er at varer som handles i utlandet gjerne ikke er å skaffe her til lands.

4.3) Eiendomsskatt: En unødvendig høy skatt kommunene kan pålegge deg hvis de trenger mer penger til å redde fotballag i 2.divisjon som alt har gått konkurs.

4.4) Moms: Høyere moms på sukkerholdige varer, tobakk og ikke minst alkohol. Politikerne vet åpenbart hva som er best for deg. Hvorfor ikke subsidiere årskort på Elixia isteden.

5) Skattelister: De fleste av oss har vel vært inne og sjekket hva naboen eller kolleaen tjener, men tenker man etter så er ikke dette bare uhyggelig, men også fullstendig unødvendig! Mulig vi har blitt så vant til dette at vi ikke tenker over det, men trår vi et skritt tilbake og ser det i perspektiv, så er det jo ganske absurd.

Vel, jeg stopper der !

Ny trend i Europa

I Tyskland, Belgia, Spania, og ikke minst Frankriket diskuteres det heftig hvorvidt man skal innføre et forbud mot burka og niqab. Frankriket har nå godkjent lovforslaget i nasjonalforsamlingen, og den endelige avgjørelsen skjer av senatet i september. Jeg personlig har store problemer med å faktisk bestemme meg for mitt standpunkt i denne saken. Jeg synes vi har flere relevante for-argumenter enn mot-argumenter, men jeg er usikker på om minoriteten av mot-argumenter kanskje veier mer enn for-argumentene. Jeg begynner derfor med en generell gjennomgang av mine argumenter for forbud.

I utgangspunktet så synes jeg ikke det er riktig at kvinner skal dekke seg til slik de gjør med niqab og burka – altså at hele ansiktet skjermes, til og med øyne.  Jeg synes heller ikke det er riktig, selv om kvinnene gjør dette frivillig. For mest sansynlig er det kanskje ikke frivillig, hvis de kunne fått velge helt fra begynnelsen av.

Jeg synes det er feil i et samfunn at en minoritet kan bevege seg fritt med skjult identitet uavhengig av om det er kultur- eller religionsbetinget. Jeg synes det offentlige rom skal være offentlig, det vil si at mennesker ikke skal skjule sin identitet. Noen vil kanskje si at en niqab er en del av identiteten til den som bruker den, jeg ser anderledes på det. En niqab er et plagg som fysisk skjuler ansiktet – ansiktet er din identitet, det du gjør deg til kjenne med, der du utrykker følelser og reaksjoner.

Et åpent samfunn må også kunne kreve åpenhet. Om ikke annet av sikkerhetsmessige årsaker. Vi har eksempler på ettersøkte mennesker som ifører seg burka med falske pass for å komme seg over landegrenser.

Jeg synes også som så mange andre, at det er kvinneundertrykkende, og naturstridig. Vi er mennesker, født med våre egenskaper og kroppsdeler. Hvorfor skal dette skjules? Ingen religion eller kultur burde baseres på dette.

Jeg er en tro tilhenger av frihet for enkeltmennesket, og denne friheten er hjemlet i FNs menneskerettighetskonvensjon. Selv vil jeg påstå at kvinner blir fratatt disse universelle rettighetene ved å bli tvunget å bære dette plagget. Menneskerettigheter er ikke forbeholdt menn, og retten til et liv i frihet må gjelde for alle.

Menneskerettighetskonvensjonen hjemler også religionsfrihet, men slik jeg har forstått det har ikke burka eller niqab noe med religion å gjøre, og dette med tanke på at plaggene stammer fra assyrerne som brukte det til å markere kvinners status – altså at det var kongens kvinner som skulle dekkes til. Fenomenet er derfor ikke religiøst betinget, men sosialt betinget.

Men hva skjer så?

Jeg frykter at et forbud kan ha fatale konsekvenser for de det gjelder. Denne skikken er såpass gammel og indoktrinert at et forbud fra vestlige politkere i vestlige samfunn kanskje ville gjort hverdagen verre for de enkelte muslimer som rammes. Kanskje ville de kvinnene det gjelder ikke lenger få lov til å kunne gå ut av sine respektive menn - er det hjemlet i menneskerettighetskonvensjonen da? En annen konsekvens ville kanskje vært at vi får et ytterligere større gap mellom islam og den vestlige verden, noe om kanskje ikke gjør forholdende mindre anspente. En tredje konsekvens er at Norge og Europa blir lukkede, segmenterende samfunn. En fjerde konsekvens kan være at dette bare er et forspill til nye forbud som kommer senere – eksempelvis forbud mot hijab, eller andre religiøse hodeplagg eller symboler – hvor vi til slutt ender opp i en stat som sier Norge for Nordmenn, og som ikke lar kulturer og religioner utøves. Dette setter både ytringsfrihet og religionsfriheten i fare.

Det er konsekvensene jeg frykter, og som gjør at jeg fremdeles stiller meg noe tvilende til å inngå et forbud mot niqab og burka. Jeg er altså svært imot bruken av disse to plaggende, men ser egentlig ingen politisk løsning på hvordan gjennomføre et forbud i praksis. Irriterende.

Anette om pappaperm

Mens jeg prøver å få tid til å skrive et lengere innlegg om bukra og niqab-forbud, poster jeg et innlegg  jeg hadde på trykk i Hamar Arbeiderblad for noen uker siden. Det er i forbindelse med et landsmøtevedtak nå i mai hvor høyres kvinneforum vant saken om pappaperm:

Fredag 14.mai uttaler stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Anette Trettebergstuen seg om Høyres landsmøtevedtak om å fjerne fedrekvoten. Dette er et forslag fremmet av Høyres Kvinneforum som fikk gjennomslag på vårt landsmøte: familiene skal få velge selv hvordan de ønsker å fordele tiden med sine nyfødte barn. Vedtaket har fått kraftig kritikk fra venstresiden, her Anette, som mener at dette er en brems for likestilling. Jeg synes det er på tide å se denne likestillingsdebatten for det den egentlig er.

Likestilling har vært et viktig tema for debatt i flere tiår, med Arbeiderpartiet som den store forkjemper. Mye viktig og nødvendig har blitt gjort for likestilling i moderne tid i Norge. Spørsmålet blir per nå hvor langt en skal dra denne debatten videre. Jeg synes likestillingsdebatten i Norge begynner å krysse en grense hva gjelder statlig inngripen. Det må finnes en grense for hva som skal være Anette Trettebergstuens oppgave, og hva som skal være mor og fars oppgave. Grunnen til at Høyre ønsker å fjerne pappapermen er nettopp for å sette denne grensen. Vi mener at foreldre seg imellom kan avklare hvordan de vil fordele sin barnepermisjonstid, akkurat som vi har tiltro til at foreldre kan sende med barnet sitt en frukt på skolen, så lenge Kristin Halvorsen står for kunnskapen. Det er familiene selv som må velge hvordan de ønsker å ha det, og ikke politikerne. Det må ikke legges for mye politisk idealisme i noe så privat som selve familien. Selv om Anette og Arbeiderpartiet ønsker en statlig regulering av privatlivet, så er det ikke sikkert alle andre legger likestillingen til grunn når de skal stifte familie, og utøve familielivet i praksis. Det viktigste tiltaket en politiker her kan bistå med, er valgfrihet.

Noen vil kanskje si at det å fjerne fedrekvoten vil øke presset fra arbeidsgiver om at far må holde seg på jobben. Det å kunne ta ut permisjon må være en grunnleggende rettighet hos både mor og far. Og denne rettigheten ønsker ikke Høyre å fjerne ved å gå inn for å fjerne fedrekvoten. Løsningen ligger i å ivareta denne rettigheten gjennom arbeidsmiljøloven som ikke skal tillate press fra arbeidsgiver i forhold til om far vil ta ut permisjon eller ikke. Forskjellen her blir igjen antallet uker eller måneder, som det vil være opp til familien å velge. Anette skriver om fars rettmessige del av tiden med barna. Saken er at ingen skal rokke ved fars rettmessige tid med barna, saken er at staten ikke skal rokke for mye ved familiens privatliv.

Takk, Erna!

Når dagens regjering baserer arbeidsdagen sin på å lete frem områder de skal kutte og spare penger i, er det en glede at Høyreleder Erna Solberg kommer på banen.

Penger i budsjettet er til for å brukes, og politikk er til for å gjøre menneskers liv bedre. Når arbeidsminister Hanne Bjurstrøm nå ønsker å legge ned et yrkesopplæringstiltak for ungdom, beviser det at det åpenbart ikke  er investering i mennesker som er viktig for henne. At hennes kjødelige landsforbund LO i tillegg betegner dette som et suksessprosjekt, stopper ikke arbeidsministeren fra å kutte.

“Praksisbasert opplæring” har i løpet av 12 år utdannet 150 fagarbeidere som har gått ut av prosjektet med fast jobb. NAV rekruterer langtidsledige yngre arbeidstakere som får 40 ukers praktisk opplæring med avsluttende fagprøve. Hvis man tenker på statistikken som sier at 1 av 3 dropper ut av videregående skole i Norge, så er jo disse små-prosjektene helt nødvendige for å hjelpe mennesker inn i arbeid. Uavhengig av om det er noen som også frafaller disse.

Dette er bare ett av altfor mange områder jeg ser dagens rødgrønne regjering kutter i. Det er ikke bare nødvendigvis de “store tingene”, som vår Statsminister så ofte sier, som trenger tilskudd. Også de små prosjekter som kan forandre noen menneskers liv. Dette er en investering i seg selv, og personlig mener jeg denne gir denne mer avkastning i lengden enn renter på konto.

Obamas nye finansreform

Med snart et års opphold fra blogging vurderer jeg så smått å starte opp igjen. Sommerens første blogginnlegg vil med dette dedikeres til president Obama og hans nye finansreform.

Jeg baserer innlegget på en artikkel fra Dagens Næringsliv den 8.juli, hvor finansbokforfatter og kronikør for New York Times Magazine og Bloomberg uttaler seg fornuftig.

Halvannet år etter finanskrisen har arbeidet med å få til den nye finansreformen tatt form. Dette har kostet demokratene mye av støtten de før hadde på Wall Street. Finanskrisen startet med bankenes vanvittige kappløp om å skrive ut mest mulig lån til boligkjøpere med null sikkerhet. Enden på visa som vi alle fikk med oss, var en katastrofal boligpriskollaps samt enorme mislighold av amerikanske boliglån.

Hele poenget med Obamas nye finansreform er nettopp å bremse ned dette kappløpet, for å unngå og gjennomgå en ny krise som vil koste titusener jobben, slik den gjorde sist. Bankene får nå ikke lov til å holde på like heftig som før. At finanseliten reagerer på dette er kanskje ikke så rart, med tanke på det ukontrollerte spillerom de var vant med i utgangspunktet.

Et punkt i den nye finansreformen jeg vil fremheve er et nytt forbrukerbeskyttelsesbyrå. Dette er for å styrke forbrukerens, eller konsumentenes rettigheter, slik at man ikke skal bli lurt inn i håpløse lånevilkår.

Et annet tiltak, som Lowenstein også fremhever, er handelen med derivater/verdipapirer som nå skal registreres på børser, og ikke handles vill i vekk. Dette for å unngå at aktører handler seg bort fra risiko som egentlig er der hele tiden.

Jeg synes det er nødvendig, og ikke minst tøft gjort av Obamaadministrasjonen å risikere sin (overfladiske) popularitet ved å faktisk iverksette en reform ingen har sett maken til siden depresjonen på 30-tallet.

Akkurat som Lowenstein er inne på , så iverksetter samfunn fra tid til annen prevantive tiltak for å forhindre ulykker, eksempelvis ved å bygge midtrabatter langs motorveiene. På samme måte er et samfunn avhengig av midtrabatter i finansnæringen også, etter at man har sett hvor galt det kan gå.

Som lyseblå høyrekonservativ i Norge synes jeg det ville vært spesielt å ikke innta det samme standpunkt som Lowenstein. For å eksemplifisere rent hypotetisk, ville aldri Høyre i regjering i Norge rasert alle former for grenser og reguleringer vi har i finansnæringen. Liberalisering er nødvenig, spesielt med tanke på at vi lever i et sosialdemokrati med maktkåte politikere her i landet. Men ser man hen til USA er forskjellen så altfor stor, og jeg betviler ikke at det å gå fra ”zero bounderies” eller “fritt fall”, til enkel styring, må være til det beste for økonomien.

En finansnæring basert på frie tøyler-prinsippet, hvor så altfor mange ser profitt fremfor realitet, trenger å bli holdt litt i ørene. Akkurat som mange mener at kommunismen er en fin tanke, så vet vi jo at den ikke fungerer i praksis. Det samme kan man vel kanskje si her, på en måte?

En stemme til Høyre – også en stemme til Frp?

Mange stiller meg akkurat dette spørsmålet når jeg møter folk på stand. Svaret er ganske enkelt: en stemme til Høyre, er en stemme til Høyre, Høyres politikk og Høyres listekandidater. Dette har vi lenge vært klare på, og vi er det eneste partiet som åpner for borgerlig samarbeid i begge retninger.

Derfor er Høyre avhengig av å gjøre et godt valg så vi får gjennomført mest mulig av vår politikk, for det er den vi mener er best. Jo flere stortingsrepresentanter vi får på tinget, jo lettere blir det. Selv om Siv Jensen har uttalt at hun nekter å støtte en regjering hun selv ikke er med i, er det allikevel rart om hun skulle f.eks stemme imot skattelettelser i det første statsbudsjettet da dette er prinsippielle saker vi er enige om. Derfor skal man likevel ikke ta hennes bastante uttalelser like alvorlig mener jeg.

Til Frp skeptikere: selv om det er en reell mulighet for at Høyre skulle samarbeidet med Frp i en regjering, betyr ikke det på noen måte at det er snakk om en eneveldende makt til Frp. I demokratiet Norge skal et helt storting være enige før noe blir bestemt. Med andre ord vil ikke Frp få gjennomslag for kontroversielle saker som f.eks opprettelse av asylmottak i Afrika og kutt i kulturstøtte. Og med et sterkt Høyre vil det være lettere for oss å holde Frp i ørene og fokusere på vår politikk som både er realistisk og gjennomførbar.

Og når man først vil ha en ny retning i Norge, et skifte, så er en stemme til Høyre det sikreste. Høyre er den eneste sikre garantisten for et borgerlig samarbeid og er innstillt på å få gjennomført mest mulig av vår egen politikk. Høyre går til valg på en ny retning:

En bedre og mer solid kunnskapsskole hvor vi prioriterer lærere og kunnskap fremfor epler og pærer.

Flere, bedre og tryggere veier bygd på en mer effektiv måte ved å ta ibruk private så vel som utenlandske aktører. Når Albania går forbi oss i veistandard burde det tolkes som et lite varsku.

At mennesker skal få mer frihet over sin egen økonomi ved å gi skattelette til vanlige mennesker – idag kan en lærer, sykepleier eller rørlegger som jobber noen timer mer enn vanlig risikere å betale toppskatt. Med dagens regjering fikk en vanlig førskolelærer 100 kroner i skattelette, mens Kristin Halvorsen selv gav seg skattelette på 7000. Dette mener vi er en usosial skattepolitikk. Høyre vil også bedre vilkårene for små og mellomstore bedrifter såvel som store bedrifter. Det må lønne seg å utvide og drive bedrift  og skape arbeidsplasser i Norge, og vi mener den norske stat har et ansvar for å tilrette legge for dette gjennom skatte- og avgiftslettelser.

På fire år har helsekøene økt med 50 000. Da er det på tide å få et nytt system hvor også private aktører kan få bidra med sin kompetanse til å minske på helsekøene uten at man selv skal betale for det. Med dagens system er det kun de som er pengesterke nok som kan kjøpe seg ut av helsekøen. Vi vil benytte alle gode krefter i samfunnet og mener det skal være et statlig ansvar å betale for dette. Det gjelder også f.eks  elever som ønsker å gå på friskole.

Så avsluttningsvis en liten poll for å se hva leserne tenker seg

Valg 09 – også for oss unge!

Et spennende Stortingsvalg nærmer seg med stormskritt, og mange nordmenn skal avlegge sin stemme i valgurnene den 14.september i år. Hvert valg er det også en stor andel førstegangsvelgere, og generellt mange andre unge som skal stemme. Ofte får man kanskje inntrykk av at politikk og det som blir diskutert av stortingspolitikere kanskje ikke alltid angår eller intereserer akkurat deg? Men stemmeretten må brukes – for det er allikevel mye som angår oss unge velgere.

Skole og utdanning er en viktig del av livet til mange unge, og all slags form for skolegang er med på å danne grunnlaget for hvem du er og hva du skal bli og foreta deg i fremtiden. Noe alle vet er at ingen av oss er like når det kommer til akkurat dette – ingen av oss er like på noen måter. Desverre er skolesystemet vårt bygd opp på nettopp dette prinsippet om at alle er like. Det er noe vi kaller enhetsskolen som tar utgangspunkt i en gjennomsnittselev som ikke finnes. Det er en 13 år lang prosedyre som ikke tar hensyn til at mange ikke finner seg til rette, og gjør at vi må forholde oss til statistikk som forteller oss at 1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, samt at vi scorer dårlig på internasonale kunnskapstester. Er det fordi norske elever er dummere enn andre? Selvsagt ikke! Men det vi trenger er en rekke nye tiltak for å gjøre skolesystemet vårt bedre, og her mener vi i Høyre at vi har mange gode løsninger å komme med.

For å kunne løse et problem er det først og fremst viktig å kartlegge hvor dette problemet ligger. Gjennom nasjonale kunnskapsprøver vil vi kunne finne ut hva norske elever scorer godt  på, og hva de ikke scorer like godt på. Derifra har man et utgangspunkt å gå ut ifra før å løse et konkret problem. Dette har blitt utprøvd i noen osloskoler, og har tilsynelatende sett ut til å fungere godt. Man får faktisk gjort noe med det som blir ansett som å være et problem!

100 år er nok sier vi i Unge Høyre – og med det mener vi at det er på tide å innføre valgfritt sidemål. Nærmere 80% av norske elever som har bokmål som sitt hovedmål må lære nynorsk i tillegg, og vice versa. Vi mener dette er unødvendig. Det vi trenger å vite rundt historien om landsmålet og riksmålet er noe vi ønsker å putte inn i selve norsk muntlig faget, mens det å kunne bøye ein gut - guten - fleire gutar- alle gutane er noe vi vil overlate til deg som elev å velge. Vi ønsker ikke at du skal måtte ta en ekstra norskeksamen i nynorsk med mindre du ikke ønsker det selv. Mange norske elever har mer enn nok med hovedmålet sitt. Dette er en del av prinsippet vårt om valgfrihet – at du velger selv hva du ønsker, og hva som passer for deg.

Selv om det er et overordnet mål å styrke lærerens status og autoritet i den norske skole er vi også interessert i å styrke elevenes rettigheter. Lærerevaluering og anonym retting av prøver er noe Unge Høyre ønsker skal bli en del av det norske skolesystemet. Selv om vi har mange gode lærere i den norske skolen, så har vi også mange lærere som burde få muligheten til å forbedre seg eller også i noen tilfeller bli fjernet. Dette skal komme på dagsorden gjennom at elevene anonymt får evaluere sin lærer en gang i året. Lærere vil også få tilbud om etterutdanning og oppfølging. Anonym retting av prøver går på det å prøve å få et rettferdig karaktersystem som ikke baseres på trynefaktor. Mange elever har opplevd og opplever å f.eks ikke komme overens med læreren sin av forskjellige grunner – derfor har det ofte hent at elever blir vurdert på grunnlag av dette, og ikke nødvendigvis på innholdet i prøven/innleveringen. Det er blodig urettferdig å bli dømt på forhånd utifra utseende, klær, oppførsel – for det som teller er innholdet i hva du leverer! Vi vil ha anonym retting av prøver og tentamener på samme måte som med eksamen!

Russetiden er en tradisjon i Norge og symboliserer at vi liksom er ferdig med 13 års skolegang. Haken her er at vi faktisk ikke er ferdig da vi har en rekke avgjørende eksamener som kommer RETT ETTER eller noen ganger paralellt med russetiden. Hvor er logikken? Vi vil skille eksamen og russetid slik at vi går tilbake til systemet vi hadde før hvor russetiden startet 17.mai og alle eksamener var unnagjort!

Når det gjelder høyere utdanning så har vi ikke sett stort annet enn kutt fra AP, SV, SP innenfor denne sektoren. Regjeringen har hatt historisk mye penger å bruke – de kom til en fantastisk økonomi etter at de overtok etter de borgerlige i 2005. Hva har de gjort? Jo, de har kuttet til høyere utdanning og forskning år etter år og brukt pengene på epler og pærer til grunnskoleelever. Vi ble lovet 1000 nye studentboliger hvert år, økt støtte til studiefinansiering, og en bedre skole —> Nå står tusenvis av studenter over hele landet uten bolig, de som ikke får penger av pappa må jobbe ved siden av studier for å få hjulet til å gå rundt, mens 1 av 3 elever føler seg ikke hjemme i den norske skolen, mobbingen har økt OG 1 av 5 går ut av den norske skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig!! Og dette tenker utdanningsminister Bård Vegard Solhjell skal løses med epler og pærer som elevene ikke spiser engang? Han inrømmer tilogmed selv at han har feilet: se her

Nok er nok! Nå har du lest litt om noen av måtene vi vil styrke den norske skolen på. Kommenter gjerne, og still spørsmål hvis du lurer på noen mer rundt høyres skolepolitikk!

Giskes failforsøk på å drive valgkamp

Nylig har saken rundt budsjettsprekken i Holmenkollenutbyggingen vært i vinden. Idrettsbyråd Anette Wiig Bryn (Frp) måtte gå av etter busjettoverskridelsen på nye 600 millioner kroner. Man regner med en total prislapp på 1,8 milliarder kroner, og bystyret i Oslo bevilget opprinnelig 52,8 millioner slik at nye Holmenkollen skulle stå klar til ski-VM i 2011.

Dette bestemte kulturminister Trond Giske seg for å ta tak i ved å si at dette er en av de største offentlige byggeskandalene noen gang. Han raser mot byrådet og sier at disse 600 millionene er noe som burde vært brukt på andre ting. Er jo kanskje ikke så rart han blir litt sinna – vi er jo tross alt midt i en valgkamp hvor Giske fint benytter muligheten til å kaste litt dritt.

Det statsråden ikke nevner er hans egen regjerings overskridelser. Vi har for eksempel ombyggingen av ringveien mellom Ulven og Sinsen i Oslo som forøvrig bygges av Statens Vegvesen hvor budsjettet er overskredet med 2 milliarder kroner. Vi har også Mongstad-utbyggingen som ble overskredet med 6 milliarder kroner. Gardemobanen hadde en overskridelse på 5 milliarder.

Det er ikke positivt når noe av dette skjer. Og det er mye penger som står på spill. Men det som er poenget er at det blir i overkant sleipt når Giske skal rase ut mot byrådet med Erling Lae (H) i spissen og utnytte denne ene muligheten til å drive skittkastvalgkamp når han og hans regjering selv sitter på tilsvarende “skandaler”. Det må da finnes andre måter å drive valgkamp på? Vi vil høre hva deres plan er for politikken, ikke hvem dere vil kritisere!